Sunday, November 11, 2012

Åpent Brev til Helseminister Jonas G. Støre om Omskjæring av Guttebarn

11. November 2012

Åpent brev til Helseminister Jonas Gahr Støre

Det var i april 2011 at Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut høringsforslaget om lovregulering av rituell omskjæring av gutter. Fristen for instansene til å komme med høringssvar gikk ut i oktober 2011. Nå har det gått over et år siden denne fristen, og vi lurer i den forbindelse på hva som er status i arbeidet med denne saken?

Når du nå tiltrer stillingen som Norges nye helseminister, er det et håp og et ønske, at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) trekker tilbake sitt forslag om å gjøre rituell omskjæring av gutter et offentlig helsetilbud.

Permanent og uopprettelig fjerning av friske kroppsdeler fra små barn som ikke kan samtykke, er et alvorlig brudd på helt grunnleggende menneskerettigheter. At norske helsemyndigheter og helsepersonell eventuelt skal organisere dette, er dypt uetisk.
Tidligere Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen viste liten innsikt om temaet da hun uttalte at inngrepet nærmest var lite og ubetydelig: "...,sier Strøm-Erichsen som understreker at det er stor forskjell på omskjæring av gutter og jenter" (VG.no 12. desember 2011).

Når Strøm-Erichsen og andre prøver å rettferdiggjøre omskjæring av gutter ved å si at omskjæring av jenter er mye verre, tenker man nok på den alvorligste formen (type 3), der hele det utvendige kvinnelige kjønnsorganet blir fjernet og sydd igjen. Nå er det slik at denne typen omskjæring kun utgjør 10-20 % på verdensbasis, og det er ting som tyder på at den er i tilbakegang. De resterende 80-90 % er omskjæringsformer som delvis har store likhetstrekk eller er mindre omfattende enn en fjerning av gutters forhud, for eksempel fjerning av klitorishetten eller stikking av klitoris med nål. Likefullt er disse formene forbudt i Norge. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen mellom kjønnene? Man kan altså ikke uten videre si at omskjæring av gutter er mindre alvorlig enn omskjæring av jenter, og det er uansett uetisk, eller endog vulgært, å bruke et overgrep mot jentebarn til å rettferdiggjøre et overgrep mot guttebarn.

Gjennom media kan man få et inntrykk av at alle omskjærte menn er fornøyde med det, men bildet er selvfølgelig mer nyansert enn dette. Det er åpenbart at de færreste menn er komfortable med å stå frem i media og fortelle at det er noe galt med deres kjønnsorgan. Enda vanskeligere er det å stå frem, og erkjenne at sine egne foreldre har gjort noe galt. Mange omskjærte menn lider derfor i stillhet. Historiene deres finnes for den som har tid til å lytte.

 Strøm-Erichsen uttalte videre: "Om vi gikk inn for et forbud, ville vi bli eneste land i verden til å forby rituell omskjæring." (VG.no 3. Juli 2012). Her kan det være greit å nevne Storhertug Peter Leopold den andre av Toscana, den gang selvstendig stat i nåværende Italia, som den 30. november 1786 avskaffet dødsstraff, og beordret ødeleggelse av alle henrettelsesinstrumenter. Toscana ble dermed den første selvstendige stat i moderne tid som avskaffet dødsstraff. En modig avgjørelse som nødvendigvis må ha vært svært kontroversiell. I 2011 var det kun 21 land i verden (av totalt ca 200) som gjennomførte henrettelser.
En debatt om å gjeninnføre dødsstraff i dagens Europa er nærmest totalt fraværende, men dersom man skulle fulgt logikken i Strøm-Erichsens, og mange andre politikere med henne, sitt argument, hadde vi fortsatt hatt dødsstraff i Norge.

 Flere jurister har vurdert om hvorvidt foreldres samtykke til omskjæring på vegne av guttebarna er juridisk gyldig. Tre jurister konkluderer som følger: ”…fordi rutinemessig omskjæring forårsaker signifikant skade, samtidig som det ikke gir noen betydelige medisinske fordeler, er foreldres samtykke til prosedyren ugyldig. Hvis omskjæring kan noensinne etisk og rettslig utføres, er det kun når gutten har nådd voksen alder og er i stand til selv å bestemme om han vil gjennomgå prosedyren” [vår oversettelse]
(Svoboda, Van Howe & Dwyer, 2000).

Barneombudet har uttalt at omskjæring strider mot Barnekonvensjonen, blant annet artikkel 24 om barnets rett til høyeste helsestatus, og artikkel 14 om barnets rett til trosfrihet. Vi vil understreke at den norske stat er forpliktet til å implementere alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse (jf. art. 24:3).

Ingen store medisinske organisasjoner anbefaler omskjæring. Ikke- terapeutisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hud, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapeutisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den.

Vi ber deg om å revurdere forslaget om at rituell omskjæring av gutter skal bekostes og utføres av det offentlige helsevesen, og at HOD heller utarbeider en plan for hvordan man på sikt skal få en slutt på omskjæring av små gutter. Dette kan gjøres enten ved å innføre en aldersgrense, slik at gutten kan få bestemme selv, og/eller ved å bruke ressurser på informasjon, utdanning og holdningskampanjer slik man gjør det for å få en slutt på omskjæring av jenter.

En 15, 16 eller 18-års aldersgrense for rituell omskjæring vil ivareta mannens rett til å bestemme over egen kropp, og hans rett til å velge religiøs eller kulturell tilhørighet. Dette er helt grunnleggende menneskerettigheter. Videre ville en slik aldersgrense vært et kjærkomment tiltak for foreldre, og spesielt mødre, som egentlig ikke har lyst til å omskjære guttene sine. Man vil da med rette kunne si nei til storfamilie og vennekrets som presser på for å få dette gjort.

Til slutt kan det være verdt å nevne, at det ville vært svært oppsiktsvekkende dersom HOD foreslo å få omskjæring av jenter inn i trygge rammer. Behovet er så absolutt tilstede, all den tid inngrepet er potensielt farlig og ufattelig smertefullt (selv de enkle formene). Verdens Helseorganisasjon opplyser i februar 2012 at over 18 % av alle kvinnelige omskjæringer på verdensbasis blir utført av kvalifisert helsepersonell, og at trenden er økende.

Vi skriver snart år 2013, og det vil da være 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett ved Stortingsvalg i Norge. I 2013 burde det være en selvfølge i likestillingens ånd, at gutter får den samme retten til beskyttelse mot omskjæring som det jenter har. Dersom Norge blir det første land i verden til å forby rituell omskjæring av gutter, er dette noe vi burde være stolte over. Vi kan nesten garantere at flere land vil følge etter i løpet av få år.

Vi setter stor pris på en snarlig tilbakemelding fra dere i Helse- og omsorgsdepartementet angående status i omskjæringssaken.

Med vennlig hilsen

Geir E. Fugelsø
Elin Langholm
Mats Fernando Liland


Referanser:

Wikipedia - Female genital cutting, Capital punishment, Stemmerett i Norge

VG.no- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10058525

World Health Organization (WHO) - Female genital mutilation
http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs241/en/index.html

Svoboda, J. S., Van Howe, R. S. og Dwyer, J. G. (2000). Informed Consent for Neonatal Circumcision: An Ethical and Legal Conundrum. J Contemp Health Law Policy, 2001, summer;17 (2). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11216345

Tuesday, October 9, 2012

Hopeløst om Omskjæring


I min artikkel, "Etikken av Mannlig Omskjæring" , går jeg inn for aldersgrense på minimum 15 år. Jeg skal her se på noen argumenter mot et slikt lovforbud fremsatt av Kjetil Hope i bloggposten, "Hvorfor det er galt å forby omskjæring
. Hope mener at det prinsipielt sett er rett å forby omskjæring, men at vi må være pragmatiske, og innse at et forbud vil føre oss langt, men ikke helt i mål.


En Feilslutning:


Hope mener vi har to handlingsalternativ: 1) Forby omskjæring, eller 2) holdningskampanje. Dette er en feilslutning kalt falsk dilemma
. Vi kan nemlig kombinere forbud og holdningskampanje – og dette vil nok være den mest effektive strategien. Det finnes data som gir oss grunn til å tro at et håndhevet lovforbud vil bidra til å forhindre omskjæring av gutter. Man kan ta utgangspunkt i erfaringen fra kampen mot kjønnslemlestelse av jenter og utforme en handlingsplan.



En Krenkelse:

Hope hevder at ikke en eneste gutt kommer til å beholde forhuden ved aldersgrense, fordi foreldrene kommer til å ta sønnen med seg til et annet land og utføre ritualet der.

Påstanden er forhastet generalisering. Det tyder på at Hope har svelget propagandatrussler fra ekstremistene som hevdet å tale på vegne av alle sine trosfeller. Vil virkelig alle 
foreldre risikert fengselstraff for å få utført ritualet på sin sønn? Overhodet ikke! Vi vet at et betydelig antall jøder enten ikke ønsker å få sin sønn omskåret, og noen av dem også ønsker forbud. Og, vi vet at enkelte muslimer mener det samme.

Jeg lurer på om Hope mener at det heller ikke burde vært forbud mot kjønnslemlestelse av jenter.
Eller er han kun mot forbud når det gjelder omskjæring av gutter fordi praksisen har sterkere støtte i religiøse skrifter?


En Selvmotsigelse:

I begynnelsen av bloggposten skriver Hope at å ”kalle et ønske om forbud om omskjæring for antisemittisme er bare patetisk.” Men mot slutten hevder Hope at et forbud vil ”gjøre det svært mye vanskeligere å leve som jøde eller muslim i Norge”, at et forbud vil ”mistenkeliggjøre begge gruppene” og at vi ”trenger ikke mer muslim- eller jødehat."

Det er ikke antisemittisme å ønske forbud mot denne praksisen, akkurat som det ikke er islamofobi å være mot barneekteskap. Skulle vi unnlatt å innføre forbud mot at foreldre kan nekte barna livreddende blodoverføring fordi det vil kunne stille enkelte Jehovas Vitner i et dårlig lys? Nei, vi bør ikke vakle i vårt forsvar av barns beste kun grunnet enkeltpersoners irrasjonalitet, på den ene eller andre siden.

Og, hvor vanskelig blir det å leve som jøde eller muslim i Norge hvis aldersgrense innføres? Innen Islam mener de fleste lovskoler at omskjæring ikke er obligatorisk, og ikke nødvendig for å utføre ritualene. Muhammed var ikke omskåret, men født uten forhud. Og det finnes vers i Koranen som strider mot å tillate omskjæring av guttebarn.

Innen Jødedommen er det skrevet flere forsvar av aldersgrense ut ifra religionens prinsipper. Omskjæring er ikke nødvendig for jødisk identitet, siden du er jøde om du er født av en jødisk mor. De liberale trosretningene anser omskjæring som et individuelt valg, også for konvertitter. En betydelig andel jøder ønsker aldersgrense. Foreldre som ikke ønsker få sine sønner omskåret har et alternativ, en navneseremoni kalt ”bris shalom”.

Friday, October 5, 2012

Omskjæringsforsvarernes Absurde Argumenter


Claus Drecker har skrevet innlegget “Omskjæring av gutter er ingen lemlestelse”, hvor det er en del kritikk av min artikkel, “Etikken av Mannlig Omskjæring”. I min artikkel tar jeg for meg både argumenter for og imot omskjæring, både de medisinske, religiøse og etiske, hvorpå jeg konkluderer med det følgende:

De foreslåtte medisinske fordelene fremsatt som begrunnelse for omskjæring av guttebarn er enten irrelevante, kan unngås ved bedre metoder, eller hvis de forekommer, kan behandles enkelt…De negative konsekvenser inkluderer redusert seksuell tilfredsstillelse (også for seksuelle partnere), forsinket orgasme (og færre orgasmer for seksuelle partnere), og for lite penishud for en komfortabel ereksjon (man kan få smerter og/eller begynne blø)…Ikke-terapautisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hund, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapautisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år grunnet at inngrepet er irreversibelt og forbundet med en viss risiko.


Drecker Klageskrift

Claus mener at min artikkel ”inneholder til dels feilaktige og misvisende påstander”, at det er ”svært lite holdbar bevisførsel”, og at deler av den er ”gjennomsyret av uforstand.” Vi skal se om det er noe hold i denne kritikken.

I begynnelsen skriver Claus at jeg karakteriserte omskjæring som ”religiøst barbari”. Dette er feilaktig. Jeg anvender ikke termen ”barbari” noe sted. Jeg mener omskjæring av barn objektivt sett er grovt uetisk, men jeg tror ikke at foreldrene er uempatiske barbarer som ikke bryr seg om hva som er best for dem. Det er flere grunner til at foreldre får sine sønner omskåret, blant annet myter om medisinske fordeler, religiøse dogmer, kulturelle normer og sosialt press. Men min artikkel var ikke en psykologisk redegjørelse for foreldres motivasjon, men en filosofisk-vitenskapelig analyse av om hvorvidt omskjæring kan etisk forsvares.

Claus klager over at det ikke ble gitt noen opplysninger om hvem jeg er og hvilken utdanning jeg har. Det er ikke særlig relevant, da argumentene og datagrunnlaget bør tale for seg selv. Han burde heller konsentrere seg om å fremsette motargumenter, siden mine ikke blir automatisk diskreditert om jeg ikke er lege. Jeg vil likevel henvise til Norges nye Barneombud, Anne Lindboe, som har gått sterk ut mot omskjæring. Hun er utdannet barnelege, og hennes argumenter er mer eller mindre de samme som mine.

Like irrelevant er det om jeg kjenner noen som er omskåret. Claus kjenner vissnok mange, og dette ser ut til å forkludre hans evne til å fremsette rasjonelle argumenter her. For eksempel, skriver Claus at han er homofil og liker omskjærte peniser bedre enn intakte. Dette argumentet fra personlig estetikk er ikke relevant. Han hevder at fjerning av forhuden ikke reduserer følsomhet i penis, men at det reduserer for tidlig sædavgang. Det forundrer meg at han ikke ser koblingen her! Og mens det er korrekt at kvinner liker en durazell-kanin i senga, er det noe man kan trene opp. Uansett, er det irrelevant, siden vi debatterer omskjæring av gutter under den seksuelle lavalder. Nesten alle omskjæres før de er kjønnsmoden eller engang begynner å tenke på sex. Jeg lurer derfor på om Claus leste nøye min artikkel siden han ikke fikk med seg dette poenget. Claus ser heller ikke ut til å ha fått med seg at jeg ikke går inn for et totalforbud, men for en aldersgrense.

Claus hevder at ”det finnes en ganske god hygienisk begrunnelse for omskjæringen av gutter”, men gir ikke noe referanse eller argument for påstanden. Claus baserer seg på sin personlige erfaring når han anslår at ”ca. en fjerdedel av europeiske gutter har misdannede kjønnsorganer – for det meste forårsaket av for trang forhud.” Her gis det ingen referanse til epidemiologisk studie. Ei heller gis det noe grunnlag for påstanden om at omskjæring et ”godt botemiddel” for fimose, mens jeg hadde redegjort for hvorfor det ikke er noen medisinsk indikasjon. Claus mener jeg har noen ”tåpelige sammenligninger” i min artikkel, men kommer med en åpenbar selv når han sidestiller rituell omskjæring og dåp. Dette er hva vi nordlendinger kaller å bæsje på egen legg!

Jeg er meget forundret over hvorfor Claus er mot aldersgrense når han mener at omskjæring ”ideelt sett” skulle ”foretas når man selv ønsker det og er voksen nok til en slik avgjørelse”, og karakteriserer rituell omskjæring som «fysisk overgrep». Jeg kan ikke se at Claus har fremsatt noen empiriske argumenter, kun innvendinger basert på personlige preferanser eller rene påstander. Han har derfor ikke undergravet i noen grad min tese. Jeg skal derfor bevege meg videre til noen som har forsøkt å fremsette motargumenter i den offentlige debatten.


Andresens Fallitterklæring

Jeg har tidligere skrevet kritikk av to artikler skrevet av Minerva-redaktør, Nils A. Andresen. I ”Dårlige valg på barns vegne?” og ”Ombudet for dem som er som oss”, kritiserer Andresen daværende barneombud Reidar Hjermann, fordi sistnevnte ønsker aldersgrense på 15 år for omskjæring av guttebarn. (Andresen har dessverre ikke skrevet noen respons til meg, annet enn at kritikken var ”interessant”!)

I artiklene skriver Andresen at: ”De aller fleste som velger å la sine barn omskjære, gjør det fordi de mener det er til barnas beste.” Ja, og de aller fleste foreldre som fysisk avstraffer sine barn gjør det fordi de mener det er til barnets beste, fordi de tror at det er en effektiv oppdragelsesmetode. Videre skriver Andresen:

De vil typiske mene det bidrar til å forankre identitet og til religiøs mening; noen vil også mene det har visse medisinske fordeler man vektlegger. Det er ikke noe problem at Barneombudet privat ikke mener dette taler for omskjæring eller vil være til barnets beste. Problemet oppstår når evnen til å forstå andres legitime tanker om hva som er til deres barns beste, er så lav. Da er veien kort til å lovregulere oppdragelsen etter en snever forståelse av vår egen kulturelle praksis.

Legg merke til at Andresen argumenterer fra et foreldreperspektiv og de barnerettslige vurderinger er fraværende, noe jeg finner meget snodig siden debatten dreier seg om omskjæring av barn. Andresens argumenter er uansett absurde, da de vil kunne brukes til å forsvare indoktrinering av barn under hjemmeundervisning i nazisme. Nynazistiske foreldre vil nok mene det er til deres barns beste. I tillegg vil de kunne mene at det vil bidra til å forankre deres identitet og gi religiøs mening. Faktisk, de vil kunne føle det som en krenkelse for dem ikke å kunne oppdra sine barn i nazismen. Og, de vil jo helt klart se mer fordeler med å lære barna om nazisme enn å lære dem om noe annet livssyn eller ideologi. Jeg lurer derfor på om Andresen også er mot en offentlig, obligatorisk skolegang?

Mer støtte til mine argumenter og konklusjon kommer fra en meget relevant artikkel – som jeg dessverre ikke hadde fått lest før publikasjon – ”Informed Consent for Neonatal Circumcision: An Ethical and Legal Conundrum” av Svoboda, J. S., Van Howe, R. S. og Dwyer, J. G. (2000). Det er tre jurister som tar for seg problemstillingen om hvorvidt foreldres samtykke til omskjæring av sitt guttebarn bør være juridisk gyldig. De konkluderer med at: ”…fordi rutinemessig omskjæring forårsaker signifikant skade samtidig som det ikke gir noen betydelige medisinske fordeler, er foreldres samtykke til prosedyren ugyldig. Hvis omskjæring kan noensinne etisk og rettslig utføres, er det kun når gutten har nådd voksen alder og er i stand til selv å bestemme om han vil gjennomgå prosedyren” [min oversettelse]. Jeg henviser til Facebook-liker-siden, ”Stopp rituell omskjæring av norske barn” for flere gode referanser.

Andresen hevder at intaktivister ”insisterer på at barn ikke har religiøs identitet, eller avviser at omskjæring er viktig for den identiteten”. Så Andresen mener at småbarn har en religiøs identitet? På hvilken måte? Har de evne til å forstå det komplekse spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en allmektig Gud? Har de reflektert over spørsmålet om hvorvidt Jødedommen er sann eller om Koranen er perfekt? På hvilken måte har spedbarn en religiøs identitet annet enn at foreldrene er tilhengere av en eller annen livssyn og at enkelte gir denne merkelappen også til barna? Ville Andersen snakket om et humanistisk barn eller et nazistisk barn fordi deres foreldre er humanister eller nazister? Neppe. Det er usmakelig å gi barn slike merkelapper. Barn er selvstendige individer og ikke kun vedheng til sine foreldre. Barn har rett til trosfrihet og til en så åpen fremtid som mulig. De bør derfor få velge for seg selv hvilken trosvei de vil følge når de er gamle nok.

Når Andresen hevder at, ”Ropene om forbud i Norge kommer overhodet ikke fra dem som selv er blitt omskåret. Det er ikke de som hevder å være utsatt for overgrep”, så vet vi at han på tidspunktet han skrev disse ord ikke hadde fulgt nøye nok med i debatten. Søk litt på google og du vil finne mange sider med slike uttalelser fra omskjærte menn. Men mange vegrer seg for å stå frem, blant annet pga. skam (f. eks., å innrømme at man har et dårligere sexliv) og et moralsk dilemma (å rette anklage mot sine foreldre).

En annen innvending har ikke bare blitt fremmet av Andresen, men av en god del andre, nemlig at et forbud vil være antisemittisk og føre til at ”mange jøder igjen vil føle at de er uønsket i riket.” For det første, så kan vi ikke unngå å gjøre det moralsk riktige kun på grunnlag av krenkede følelser. Argument fra krenkelse er en feilslutning, så fremst det ikke gis god grunn for reaksjonen, siden en følelse kan være feilaktig på minst to måter, enten fordi det man tror er feilaktig eller fordi man evaluerer en situasjon feilaktig. Og få ser ut til å være bekymret for å krenke muslimers følelser ved vårt forbud mot omskjæring av jentebarn. For det andre, fremstiller Andresen det her som om alle jøder er positive til omskjæring, mens i realiteten er det mange jøder som er kritiske til praksisen og vil ha forbud. I tillegg, kan vi forsvare et forbud mot omskjæring på Jødedommens egne premisser. Og for de jødiske foreldrene som ikke vil få sin sønn omskåret, finnes det et alternativ, en seremoni kalt ”bris shalom.”


Aldersgrense Bør Innføres

Dessverre er det ingen tegn som tyder på at den rød-grønne regjeringen vil innføre aldersgrense for omskjæring, og det er uttalelser som tyder på at de vil gå frem med sitt forslag om medikalisering. Bortsett fra Barneombudets uttalelser, har det vært merkelig stille fra barnerettighetsorganisasjoner. For eksempel, har Redd Barna ikke gjort noen selvstendig utredning, men kun oppfordret regjeringen til å se nærmere på om omskjæring strider mot Barnekonvensjonen (referanse: høringsuttalelse og uttalelse på FB-siden). Jeg håper flere snart kommer på banen snart. Norge bør beskytte guttebarn mot dette overgrepet.


Saturday, September 15, 2012

Appell Mot Rasisme

(Holdt i Nordre Gate, Trondheim, 15. september, 2012)


26. januar, 2001, ble 15 år gamle Benjamin drept av nynazister. Det ble et kraftig fokus på rasisme. Bare i Oslo, gikk ca. 40,000 mennesker i fakkeltog for å markere sin avsky. Selv om holdninger i samfunnet har bedret seg noe siden da, har vi ikke fått eliminert all åpen og skjult rasisme i Norge. Den jødiske tenkeren Abraham Heschel sa at: ”Racism is man’s gravest threat to man – the maximum of hatred for a minimum of reason."

Rasisme hviler på en diskreditert hypotese og en forkastelig moral. Det finnes ikke raser, det finnes kun én stor menneskefamilie. Og fra det faktum at jeg er mørkhudet, kan ikke rasisten vite noe om min intellektuelle kapasitet eller moralske karakter. Popkongen Michael Jackson dedikerte sitt album Invincible til Benjamin og hans familie. På coveret – ved siden av en rose – star det blant annet: “May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his character”

Menneskerettighetene skal sikre at alle kan ha et minimalt verdig liv. Disse rettighetene er ikke rene oppfinnelser, så mye som oppdagelser, av moralske fakta: at det er et minimum av krav og rett vi må ha for at vi skal kunne ha et meningsfullt og givende liv. Alle personer skal ha de samme grunnleggende rettigheter fordi vi alle deler den samme grunnleggende psykologi og bor på den samme planet. Alle personer har håp og drømmer. Alle personer har behov for å bli sett og hørt. Og, alle ønsker vi å ha et lykkelig liv. Så uansett hvilke gener vi har eller farge på huden, så har vi alle rett til frihet fra diskriminering og trakassering.

Hvis vi skal skape ”himmel” på jorden, er toleranse en essensiell dyd, fordi, der hvor menneskerettigheter krenkes, finnes dehumanisering og dens konsekvenser: undertrykkelse, forfølgelse og diskriminering. Humanist Rene Dubos sa: ”Menneskelig mangfold gjør toleranse til mer enn en dyd; det gjør den til en forutsetning for overlevelse.” I fravær av toleranse, blir livet et ”helvete”: holocaust og apartheid er historiske beviser.

Filosof Robert Ingersoll sa: "Toleranse er å gi til alle andre mennesker de rettigheter du krever selv." Altså, i toleranse ligger respekt for menneskerettigheter. Den jødiske nazist-jakteren Simon Wiesenthal sa at: “Toleranse og menneskerettigheter krever hverandre.” Med rettigheter følger et ansvar: å forsvare medmenneskers frihet og la seg bevege av nestekjærlighet for å hjelpe de som lider.

Rasisme er forkastelig og må aldri få grobunn. Filosof Karl Popper sa: ”Vi bør derfor kreve, i toleransens navn, retten til ikke å tolerere det intolerante.” Kampen mot rasisme er ikke over, slaget er ennå ikke vunnet. Alle som verdsetter menneskerettigheter må fortsette å kjempe mot rasisme, dehumanisering og diskriminering. Filosof Edmund Burke sa: ”The only thing necessary for the triumph of evil, is for good men to do nothing”.

Jeg vil avslutte med noen ord fra Nelson Mandela: “I hate racial discrimination most intensely and all its manifestations. I have fought all my life; I fight now, and will do so until the end of my days.”


Thursday, July 26, 2012

God is Not a Loving Father


If God is a “loving father”, then he would act like loving fathers do. A loving father protects his children from harm, comforts them, gives them advice and answers their questions. But, God doesn't do any of these loving acts. Therefore, there is no God who is our loving father.


Reference:
Carrier, R. (2011). Why I’m Not a Christian.

Thursday, June 7, 2012

Stabilitet i Barnehagen


Små barn har behov for forutsigbare omgivelser. Det må imidlertid ikke være for ensformig, da det vil føre til at barna får for lite utfordringer og læring fra dem. Men det må heller ikke være konstante forandringer, som vil føre til utrygghet, desorientering og rotløshet.

Dette understøttes av forskning på, blant annet, barnehjemsbarn og effektene av sykehusinnleggelse og skilsmisse, hvor skadeomfanget avhenger av, blant annet, i hvilken grad man bevarer kontinuitet for barna. Kjente rutiner skaper trygghet, og dermed mindre sannsynlighet for at barnet tar alvorlig skade. Derfor er stabilitet i barnehagene essensielt. Det bør være stabilitet i arbeidsstokken, i oppdragelsen og omgivelsene.

Ustabilitet i omsorgen kan skyldes at det er for hyppige yrkesfrafall. Stadige brudd i omsorgsrelasjoner vil kunne skade barna. Det er fare dersom barna opplever et for stort og stadig skiftende antall omsorgspersoner, spesielt for de som opplever kaos og konflikt i hjemmet. Det bør være mest mulig lengeværende og faste ansatte i barnehagene, og helst faste vikarer man henter inn ved behov.

Omsorgen som gis må være stabil og konsekvent. Forskning viser at, store forskjeller mellom omsorgspersoner i oppdragerstil kan bidra til mistilpassning hos barn. Det vil blant annet kunne skape full forvirring om hva som er tillat, påbudt og forbudt. Det samme gjelder hvis omsorgspersonen oppfører seg svært ulikt ovenfor barnet til ulike tider. Stabil og konsekvent atferd fra omsorgspersoner er essensielt for at barna skal ha en sunn utvikling.


Referanse:
Schaffer, H. R. (2000). På Barns Vegne: Psykologiske Spørsmål og Svar om Barns Oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Du er viktigere enn du tror!

Av Ayla Fjeld Skorpen 
(publisert med tillatelse)

Det å være frivillig er et pussig fenomen, og det er langt fra en selvfølge at andre forstår seg på konseptet. Frivillighet er for meg en måte å gi av meg selv på en tilsynelatende uselvisk måte, og at det igjen bidrar til å gi andre glede og mening er betalingen. Det er også en fantastisk samlende sosial arena for oss frivillige innad. Det er ikke feil å si at mange av mine beste minner fra Trondheims studentlivstilværelse er i kontekst med Redd Barna.

Frivilligheten innen denne fantastiske barnerettighetsorganisasjonen har også gitt meg kompetanse. Kompetanse jeg kan ta med meg videre i mitt arbeid i barnehage og i fremtidige jobber. En kompetanse som rommer forståelsen av barn i sårbare og vanskelige situasjoner, som i asylmottak, transittmottak og krisesenter. Det er også en fantastisk måte å lære om organisasjonsarbeid, lederskap og samarbeid.

Grunnen til at jeg oppsøkte Redd Barna og ønsket å bli del av det frivillige arbeidet deres var først og fremst at jeg ønsket å gjøre noe for andre. Gjennom mine år i organisasjonen har jeg erfart hvor lite som skal til for å lyse opp et lite barneansikt. På transittmottaket fikk jeg mange varme klemmer, smil og takk fra foreldre som ikke kunne få sagt nok hvor snille vi var som kom og ga av vår fritid. Jeg kjenner fortsatt på den følelsen av å gi andre glede om jeg selv er trist en dag, det hjelper alltids.

Vårt tilsynelatende enkle aktivitetstilbud har nok betydd mer enn hva vi selv kan begripe. For det er ikke alltid lett for oss å forstå at aktiviteter som en tur til Tyholttårnet eller fotball på et gjørmete jorde kan ha så stor betydning for barna og deres respektive voksne. Jeg håper alle frivillige tar til seg og tenker over hvor mye de betyr og har betydd for barn de har møtt.

Jeg våger å vise til at selv om vi kan sitte igjen med en følelse av at vi egentlig ikke følte vi gjorde så mye, ble mange barn”sett” og det kan ha vært avgjørende. For alle trenger vi anerkjennelse, også barn! Som frivillig har vi sjansen til å være den som ser det enkelte barnet, og vi kan gi barna det lille pusterommet de trenger i hverdagen. Vårt engasjement gir barn dette pusterommet og tillater de å være kun barn, barn som har rett på lek, fritid og omsorg. Du som frivillig, husk at ditt engasjement vil bety noe og blir husket av mange barn!

Tilslutt vil jeg vise til noe generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF skrev i Adressa:
”Din hverdag kan bli et barns redning. For barn i vanskelige situasjoner kan én omsorgsfull voksen som gir av seg selv og en tid, bety uendelig mye. Vi kan alle være Den ene.”

Saturday, June 2, 2012

Alarmtelefonen for Barn og Unge


Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Er du redd for tvangsgifte eller kjønnslemlestelse? Du kan ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du er bekymret for at noen har det sånn.

Alle barn og unge skal ha et nummer de kan ringe hvis det oppstår krise. Alle telefoner blir besvart av voksne som har erfaring i å hjelpe barn. Også voksne kan ringe, for eksempel, hvis de har mistanke om at barnet blir utsatt for vold eller overgrep. Det er barnevernvakten som svarer hvis man ringer 116 111 i deres åpningstid. Alle andre oppringninger kommer direkte til Alarmtelefonen i Kristiansand.

Alarmtelefonen vil vurdere om det er behov for umiddelbar hjelp. Hvis så, vil det bli tatt kontakt med lokalt politi og/eller legevakt. Man vil også vurdere om det bør sendes bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Hvis så, vil barnevernstjenesten ta kontakt med innringer. Alarmtelefonen vil også kunne ta kontakt med andre hjelpetjenester eller gi råd om hvordan man kan få hjelp fra andre. Alle henvendelser blir registrert og skrevet ned, men man kan være anonym innringer.

Telefon: 116 111 (gratis!)
SMS: 41 71 61 11
E-post: alarm@116111.no
Telefon fra utlandet: 00 47 95 41 17 55

Sunday, May 13, 2012

En Grønn Sløyfe for Asylbarna


16. mai, 1986, kom jeg til Norge.
Adoptert fra Guatemala, et vakkert og fattig land.
Datoen vekker alltid spørsmålet: ”Hva hadde skjedd om jeg ikke ble adoptert?”
Jeg er takknemlig. Mange risikerer livet for å komme til et av verdens beste land.
Foreldre rundt om i verden vil selge sin sjel for at barna skal ha like gode oppvekstvilkår som jeg har hatt.
16. mai er min adopsjonsdag.

16. mai, 2012, må han forlate Norge.
Nathan er 7 år. Han er født i Norge, sosialisert i norsk kultur, snakker norsk, går på norsk skole og har norske venner.
Har han ikke ”særlig tilknytning til riket?”
Er han ikke norsk?”
En av Nathans bestevenner, Askild, forstår ikke at noen bare kan bestemme at Nathan skal utsendes. «Kan noen bestemme at vi skal flytte til Spania?», har han spurt moren sin.
16. mai er Nathans utsendelsesdag.

Over 400 asylbarn har bodd mer enn 3 år på mottak – et hav av tid i et barns liv. Cirka én tredjedel av barna er født i Norge. Mange snakker norsk, går i barnehage eller på skole, og kjenner kun til vårt land. Disse barna vil kunne bli utsendt til land hvor krig herjer og menneskerettighetssituasjonen er forferdelig.

FNs konvensjon om barns rettigheter pålegger staten alltid å legge til grunn prinsippet om barnets beste. Det betyr at barnets beste som hovedregel skal være overordnet andre hensyn; det skal svært tunge grunner til å fravike det. Utlendingsloven fastslår at barn som har oppholdt seg mer enn tre år i Norge vil kunne få en fornyet vurdering av sin sak.

Norge har blitt kritisert av FNs barnekomité for at barn som har tilbrakt mange år i Norge kan bli utsendt til tross for deres sterke tilknytning til riket. Og, komiteen har, blant annet, anbefalt Norge ikke å sende barn tilbake til utrygge steder. Norge er forpliktet til å følge disse anbefalingene.

Derfor må det gjøres en grundig og individuell vurdering av hver enkelt sak. Barna må få sin sak vurdert uavhengig av foreldrenes situasjon og valg. Barna må bli hørt og det må legges vekt på hvilken tilknytning barnet har til Norge. Det må vurderes hva som er det beste for det enkelte barnet.

Utsendelse av lengeværende asylbarn, uten at de har fått en rettferdig vurdering av deres søknad om opphold, er brudd på deres grunnleggende rettigheter. Det vil være et statlig overgrep mot barna. Men regjeringen vil ikke høre på FNs barnekomité, ikke på NOAS, ikke på Redd Barna, ikke på eksperter. Og de stemte mot Venstres forslag for en mer human asylpolitikk.

Dagens asylpolitikk er en skam for landet vårt. Asylbarns rettigheter krenkes. Det gjør meg forbannet, og jeg vil fortsette å kjempe for at asylpolitikken skal bli mer human.

16. og 17. mai vil jeg bære en grønn sløyfe.
For å vise min støtte til lengeværende asylbarn og deres familier.
For å vise min motstand mot dagens inhumane asylpolitikk.
Jeg håper du gjør det samme!

"Hvis de kommer og kaster meg ut, så har kameraten min lovet å dra til Oslo og snakke med Kongen" – Nathan (7 år)

Se Grønn Sløyfe aksjon på Facebook.


Relaterte Innlegg:
[Regjeringen Krenker Asylbarns Rettigheter] - [Utsendelse av Etiopiske Foreldre] - [Rettigheter i Etiopia]

Tuesday, April 24, 2012

Omskjæring: Barneperspektiv vs. Foreldreperspektiv


- I Forsvar av Forbud mot Omskjæring av Guttebarn

Minerva-redaktør Nils Andresen har kritisert barneombud Reidar Hjermann fordi sistnevnte ønsker å sette aldersgrense på 15 år for omskjæring av guttebarn. Andersen har skrevet to artikler: ”Dårlige valg på barns vegne?” og ”Ombudet for dem som er som oss” Jeg har selv tidligere skrevet en lengre artikkel om etikken av omskjæring av guttebarn HER, og vil nå ta for meg argumentene til Andresen.


”De aller fleste som velger å la sine barn omskjære, gjør det fordi de mener det er til barnas beste.”

De aller fleste foreldre som fysisk avstraffer sine barn gjør det fordi de mener det er til barnets beste, fordi de tror at det er en effektiv oppdragelsesmetode. Men vi har funnet ut gjennom vitenskapelig forskning at fysisk avstraffelse har negative konsekvenser for barna, og vi har derfor innført et forbud. Likeledes har medisinsk forskning vist at omskjæring kan ha betydelige negative konsekvenser, og ingen positive konsekvenser man ikke kan få på en annen måte. Rutinemessig omskjæring er derfor ikke anbefalt av noen store medisinske organisasjoner i Vesten. Det er medisinetisk uforsvarlig å utføre et inngrep hvor det ikke foreligger medisinsk indikasjon - slik Råd for Legeetikk sier HER. Ergo, vil det i de aller fleste tilfeller være uforsvarlig å utføre omskjæring på barn, ikke minst fordi alle barn har rett til å bli beskyttet mot alle former for fysisk eller psykisk vold (jf. art. 19.1), nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard (jf. art. 24.1), og intet barn skal utsettes for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling (jf. art. 19.1), og Norge er forpliktet til å implementere alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse (jf. art. 24.3; I: Barnekonvensjonen).


”De vil typiske mene det bidrar til å forankre identitet og til religiøs mening; noen vil også mene det har visse medisinske fordeler man vektlegger. Det er ikke noe problem at Barneombudet privat ikke mener dette taler for omskjæring eller vil være til barnets beste. Problemet oppstår når evnen til å forstå andres legitime tanker om hva som er til deres barns beste, er så lav. Da er veien kort til å lovregulere oppdragelsen etter en snever forståelse av vår egen kulturelle praksis.”

Andresen tar kun for seg et foreldreperspektiv og ikke et barneperspektiv – jeg finner det merkelig siden vi diskuterer omskjæring av barn og ikke omskjæring av foreldre!

Dette argumentet vil også kunne brukes til å forsvare indoktrinering av barn under hjemmeundervisning i nazisme. Nynazistiske foreldre vil nok mene det er til deres barns beste. I tillegg vil de kunne mene at det vil bidra til å forankre deres identitet og gi religiøs mening. Faktisk, de vil kunne føle det som en krenkelse for dem ikke å kunne oppdra sine barn i nazismen. Og, de vil jo helt klart se mer fordeler med å lære barna om nazisme enn å lære dem om noe annet livssyn eller ideologi. Jeg lurer derfor på om Andresen også er mot en offentlig skole eller obligatorisk skolegang? For hans argumenter mot forbud av omskjæring av guttebarn vil også kunne brukes til å argumentere mot obligatorisk skolegang hvor man kun lærer barn kunnskap.


”Det er altså slik at flere leger mener omskjæring nettopp mens barna er små, har enkelte positive helseeffekter, for eksempel knyttet til urinveisinfeksjoner og kjønnssykdommer.”

Konklusjonen fra de store medisinske organisasjonene er nemlig at omskjæring ikke kan medisinetisk forsvares som en prosedyre mot urinveisinfeksjoner, da det finnes andre behandlingsmetoder. Og argument om beskyttelseseffekt mot kjønnssykdommer er irrelevante, da vi snakker om etikken av å omskjære barn som er under den seksuelle lavalder.


”I dette tilfellet vil staten da si at hensynet til hudlappen på penis og kortvarig smerte er viktigere enn spørsmål om identitet, religion og foreldrenes forståelse av medisinske avveiinger.”

Kortvarig smerte? Omskjæring er en av de mest smertefulle prosedyrer man kan utføre på et guttebarn (les HER). Og smerten varer i én til 2 uker etter selve inngrepet. Jeg ville ikke kalle det ”kortvarig.”


Andresen er mot kvinnelig omskjæring, og omtaler det som ”et smertefullt og farlig inngrep som fratar kvinnen store deler av sitt seksualliv.”

Men ikke alle former for kvinnelig kjønnslemlestelse er farlige inngrep som fratar kvinnen store deler av sitt seksualliv. Den mildeste form for kvinnelig omskjæring er kalt ”prikking” – man prikker i forhuden til klitoris til det blør litt (én dråpe er nok). Ikke noe hud er fjernet, det er ikke noen større eller varig skade, og seksuell funksjon blir ikke forringet.

Siden mannlig omskjæring alltid er mer omfattende og skadelig enn de mildeste formene for kvinnelig omskjæring, burde ikke slik praksis også forbys? De som er mot alle former for kvinnelig omskjæring burde være for et forbud av ikke-terapautisk omskjæring av gutter.

Når det gjelder jentebarns menneskerettigheter, vil ikke noe kompromiss bli gjort i forhold til denne praksisen. Foreldrene kan forsøke argumentere at det er en religiøs plikt; at praksisen er viktig for jentas identitet; at de har rett til å bestemme hva som er best for jentebarnet; at praksisen er en eldgammel tradisjon; at utenforstående ikke kan dømme deres kultur, osv. – men vi har avfeid alle slike argumenter og ment de ikke er holdbare.

Det eneste man har ansett som relevant i vurdering om kvinnelig omskjæring bør forbys er: de empiriske fakta om hvilke konsekvenser omskjæring kan ha for jenters fysiske og psykiske helse, og om hvorvidt praksisens natur gjør at den krenker noen av barns menneskerettigheter. Så hvorfor gjør vi ikke dette når det gjelder guttene?


”Implikasjonen vil være at mange jøder igjen vil føle at de er uønsket i riket.”

Vi kan ikke unngå å gjøre noe moralsk riktig kun på grunnlag av at noen kan føle seg krenket. Å argumentere kun fra krenkelse er som regel alltid et dårlig argument. Og Andresen ser ikke ut til å være bekymret for å krenke muslimers følelser ved vårt forbud mot omskjæring av jentebarn. Dessuten, Andresen fremstiller det her som om alle jøder er positive til omskjæring, mens i realiteten er det mange jøder som er kritiske til praksisen og vil ha forbud. I tillegg, kan vi forsvare et forbud mot omskjæring på Jødedommens egne premisser. Og for de jødiske foreldre som ikke vil få sin sønn omskåret, finnes det et alternativ, en seremoni kalt ”bris shalom.”


”Ropene om forbud i Norge kommer overhodet ikke fra dem som selv er blitt omskåret. Det er ikke de som hevder å være utsatt for overgrep.”


Hvor får du dette fra Andresen? Jeg har både lest og hørt flere uttalelser fra omskjærte menn som mener de ble utsatt for et overgrep og som vil ha forbud mot praksisen, og det er ikke vanskelig å finne slike selvrapporter på nettet, bare se på noen av kommentarene HER. En av grunnene til at menn ikke står frem er fordi det er forbundet med skam (for eks, å innrømme at man har et dårligere seksualliv) og et moralsk dilemma (å rette anklage mot sine foreldre). I USA, hvor svært mange guttebarn blir omskjært, er myter om at omskjæring har mange positive effekter vidspredte. Det er derfor interessant at de store medisinske organisasjoner i USA ikke anbefaler rutinemessig omskjæring. Den økte kunnskapen om omskjæringens konsekvenser har ført til at færre og færre amerikanske foreldre velger å få sitt guttebarn omskjært.


”De insisterer på at barn ikke har religiøs identitet, eller avviser at omskjæring er viktig for den identiteten.”

Så Andresen mener at spedbarn har en religiøs identitet? På hvilken måte? Har de evne til å forstå det komplekse spørsmålet om hvorvidt det eksisterer en allmektig Gud? Har de reflektert over spørsmålet om hvorvidt Jødedommen er sann eller om Koranen er perfekt? På hvilken måte har spedbarn en religiøs identitet annet enn at foreldrene er tilhengere av en eller annen livssyn og at enkelte gir denne merkelappen også til barna?

Barn er selvstendige individer og ikke kun vedheng til sine foreldre. Barn har rett til trosfrihet og til en så åpen fremtid som mulig. Ville Andersen snakket om et humanistisk barn eller et nazistisk barn fordi deres foreldre er humanister eller nazister? Jeg mener det er usmakelig å gi barn slike merkelapper. Det finnes ingen humanistiske barn, ingen nazistiske barn, ingen liberale barn, ingen kristne barn, ingen buddhistiske barn – det finnes kun barn av jødiske foreldre og barn av muslimske foreldre, osv.


"De tror lett på medisinske argumenter mot omskjæring, og avfeier argumentene for, kanskje med hentydninger til at det kan være jødiske leger som fremmer dem."
Dette er et tåpelig argument av Andresen, med mindre han kan henvise til konkrete tilfeller av intaktivister som gjør dette. Jeg forholder meg til hva store medisinske organisasjoner og etiske råd har konkludert med. For eksempel, Royal Dutch Medical Association ønsker å få bukt med praksisen.


”Sverige, derimot, har gått inn for en regulering, som ikke kan kalles et forbud, hvor tankegangen har vært nettopp at de ikke vil forby inngrepet, men ønsker å regulere aspekter ved det.”

Slik medikalisering vil alene ikke redusere praksisen, men kun gi kjønnslemlestelsen et profesjonelt stempel og statlig godkjenning. Selv om enkelte foreldre vil bryte et forbud, vil skadeomfanget av medikalisering forventes å være større.

Det samme argumentet om medikalisering ble fremmet mot forbud av kjønnslemlestelse av jentebarn. Men i stedet for medikalisering, har norske myndigheter etablert straffelover, laget handlingsplaner, kjørt informasjonskampanjer, etc. for å motarbeide praksisen. Det samme kan og burde gjøres når det gjelder kjønnslemlestelse av gutter.


”Som nevnt tidligere finnes enkelte helsemessige fordeler knyttet til omskjæring. Det finnes absolutt også leger som mener omskjæring har enkelte negative helseeffekter; men svært få vil mene at disse er av en alvorlighetsgrad som gjør det rimelig å legge den under Artikkel 24, punkt 3 i Barnekonvensjonen.”

De foreslåtte medisinske fordelene fremsatt som begrunnelse for omskjæring av guttebarn er enten irrelevante, kan unngås ved bedre metoder, eller hvis de forekommer, kan behandles enkelt. Ulempene inkluderer blant annet at man svekker seksuell nytelse og kan få en rekke seksuelle problemer.

Ved omskjæring fjerner man opp mot 50 % av all penishud. Forhuden har en høy konsentrasjon av erogene reseptorer og nerveendinger som er svært følsomme. Ved omskjæring fjernes fem av de mest sensitive områdene på penis.

Forhuden har flere funksjoner: den beskytter penishodet mot friksjon, skader og infeksjon; bevarer penishodets sensitivitet ved å holde det fuktig og mykt, samt ved å hindre at det hele tiden gnir mot undertøyet. Når man har sex, sørger penishodet for lubrikasjon, ved å lagre, utskille og distribuere smegma og pre-ejakulatorisk veske. Den minimerer friksjon når penis går inn og ut av vagina. Og den øker seksuell nytelse ved å gli opp og ned skaftet, samt ved å stimulere penishodet ved vekselvis å dekke og eksponere det.

Menn omskjært som voksen rapporterer ofte et betydelig tap av sensitivitet, noe som svekker seksuell tilfredsstillelse. Flere tusen amerikanske menn forsøker ikke-kirurgiske metoder for å restaurere forhuden, og enkelte betaler for kirurgisk rekonstruksjon. Ingen av disse metodene vil gi dem tilbake alle funksjonene til forhuden, men det rapporteres om økt seksuell tilfredsstillelse både av mannen og hans seksuelle partner.

Menn som har hatt seksuell erfaring med både intakt og omskåret penis, foretrekker som regel alltid den intakte penis. I en studie sa 85 % av kvinner som har hatt seksuell erfaring med både omskjærte og intakte peniser at de foretrakk en intakt penis. Kvinnene rapporterte også at vaginal sex med omskjært penis førte til mer ubehag og færre orgasmer, enn når de hadde sex med en intakt penis.

Konsekvensen av omskjæring kan bli redusert seksuell tilfredsstillelse (også for seksuelle partnere), forsinket orgasme (og færre orgasmer for seksuelle partnere), og for lite penishud for en komfortabel ereksjon (man kan få smerter og/eller begynne blø). Hvor mange menn tror du ville anse dette som alvorlig nok konsekvenser til å kalle omskjæring uten medisinsk indikasjon for en skadelig praksis?

Ikke-terapautisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hund, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapautisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år grunnet at inngrepet er irreversibelt og forbundet med en viss risiko.