Tuesday, October 21, 2008

Fri Vilje


Fri vilje er ideen om at viljen må være totalt frigjort fra all kausalitet (årsak-virkning forhold) om den skal kunne sies å være ”fri.” Det råder altså indeterminisme - en totalt tilfeldig prosess - på det nivå mennesket handler. Denne forståelse av fri vilje kalles liberalistisk. Teolog J.P. Moreland forklarer nærmere (Geivett & Habermas, eds., 1997, s. 137-9; I: Carrier, 2006, s. 100-102):

"[G]iven a choice…nothing determines which choice is made…When agents will A, they could have also willed B without anything else being different inside or outside their being…No description of our desires, beliefs, character, or other aspects of our makeup and no description of the universe prior to and at the moment of choice…is sufficient to entail that we did it."

Det motsatte av liberalistisk fri vilje er kompatibilistisk determinisme, en teori som sier at fremtiden er like fastlagt for fortiden, og derfor ikke kan forløpe på noen annen måte enn den faktisk vil. Determinisme er det motsatte av indeterminisme, og er ofte feilaktig antatt å eliminere moralsk ansvar. Man hevder at, om mennesket er determinert, kan det ikke stilles til ansvar for de handlinger det gjør. Dette er ikke riktig. Det motsatte er tilfelle. Liberalistisk fri vilje frarøver ansvar og rasjonalitet.

Determinisme er også ofte misforstått å implisere fatalisme, som er ideen om at man ikke kan endre fremtiden uansett handling utført. Men determinisme innebærer det motsatte: fremtiden bestemmes nøyaktig av våre handlinger i nåtid, og hvert handlingsvalg er forårsaket av vår personlighet, kunnskap, kognisjoner, intelligens, forventninger, verdier og ønsker, som er forårsaket av sosialisering og den umiddelbare situasjon, som igjen er forårsaket av faktorer utenfor vår kontroll. Så hvis allvitende, kunne man, i teorien, predikere enhver hendelse i fremtiden med perfekt presisjon, selv egne valg.


Evidens for Determinisme

Det ser ut for oss at alt som eksiterer og alle hendelser i universet har en årsak. Kursen av partikler og objekter ser ut til å være determinert presist av matematiske lover som ikke overlater rom for spontane variasjoner. Derfor har mange fysikere konkludert, at siden alt er determinert, kan ikke ting utspille seg på noen annen måte enn de faktisk gjør. Teorien om determinisme er både enkel og har stor forklaringsmakt, og er en rimelig forklaringsmodell gitt foreliggende empirisk evidens, våre observasjoner av universet. Teorien fører til en klarere og mer nøyaktig forståelse av en rekke fenomener, og gjør alternative redegjørelser unyttige eller overflødige.

Det kan imidlertid innvendes at det foreligger evidens som ser ut til å falsifisere teorien, i alle fall på kvantenivå. Det er evidens for at subatomiske hendelser er tilfeldige og ikke deterministiske. Likevel, på det nivå mennesker handler holder fortsatt determinisme som forklaringsmodell, så bildet av verden er fortsatt mye det samme. Dessuten, tilsynelatende fravær av kausalitet på kvantenivå kan være resultat av vår manglende evne til å observere subatomiske prosesser på en skala nødvendig for å identifisere deres årsaker. Det er mulig at mekanismer determinerer utfaller at kvantehendelser, men som i praksis aldri kan bli kjent på grunn av slik data er umulig for oss å få tilgang til. Dette er en rimelig slutning gitt at resten av universet ser ut til å være deterministisk.


Determinisme vs. Indeterminisme

Forestill følgende scenario: Det eksisterer to parallelle univers identiske i hver detalj, hvert med et individ (A og B) identiske i gener, sosialiseringshistorie, personlighet, kognisjoner, affektiv tilstand, ideologi, intelligens, intensjoner, forventninger, ønsker, og alt annet, som befinner seg i nøyaktig samme identiske situasjon. I det ene univers velger A å drepe et medmenneske, mens i det parallelle univers velger tvilling B ikke å drepe det samme identiske mennesket.

Hva kan forklare deres handlingsvalg? Siden universene, situasjonene og individene er identiske, kan det ikke være en årsak for verken As eller Bs valg, og dette er nøyaktig hva ideen om liberalistisk fri vilje innebærer. Noe som betyr at ingenting ved disse individenes natur eller komposisjon kan attribueres ”skyld” eller bli sagt å være ”årsaken” for deres handlingsvalg og utførelsen av gjerningen.

Man kan ikke si at A er ond, og B god, fordi det ville være å anta at As ”ondskapsfulhet” forårsaket valget å drepe, mens Bs ”godhet” forårsaket valget til ikke å drepe. Men A og B er identiske, så den ene kan ikke være ond og den andre god. Man kan ikke engang si noe som helst om hvorfor de handlet som de gjorde. Hvorfor drepte A mens B ikke valgte å drepe er et spørsmål som ikke kan gis noe svar, annet enn en appell til en totalt tilfeldig prosess, som betyr at denne ”årsak” er ikke-rasjonell - verken As eller Bs handling var rasjonell - og dermed er alle menneskelige handlinger irrasjonelle.

Forestill deg at du er individet som dreper et medmenneske i et univers, og i tvillinguniverset gjør du det ikke. Hva ville du tenke om deg selv? Du vet at ingenting forårsaket dine handlinger. Ditt valg å drepe, eller ikke, er et resultat av en totalt upredikerbar ren tilfeldig mekanisme. Hva ville du føle etter å ha lært at det er ingenting annet enn en tilfeldig prosess som avgjør hvorvidt du dreper i akkurat dette øyeblikk? Forestill deg at du avstår fra å drepe, men kan gå inn i en tidsmaskin, reise tilbake i tid, og observere deg selv igjen og igjen, og ser at noen gang dreper du, andre ganger ikke, selv om hver gang er alle omstendighetene identiske. Dette er universet ideen om liberalistisk fri vilje tegner.

Ansvarlighet, både moralsk og juridisk, krever determinisme. For hvis determinisme ikke er sant, er våre handlinger og valg ikke forårsaket av hvem vi er. ”Selvet” er definert av individets kunnskap, personlighet, kognisjoner, ideologi. Hvis noe forårsaker et individ til å utføre en handling som ikke er én, flere eller summen av alle disse faktorer, så er ikke individet årsaken til handlingen. For hvis man eliminerer alle aspekt ved identiteten, er det ikke noe ”selv” igjen, og hva vi ikke forårsaket, kan vi heller ikke rises eller roses for. Motsatt, hvis determinisme er sant, så er våre handlinger og valg forårsaket av hvem vi er - og ikke av vår kropp foruten involvering av selvet - og vi kan dermed alltid straffes eller belønnes for dem.


Kompatibilistisk Fri Vilje

Selv om et individs valg er determinert forut, gjør individet fortsatt valg, og dets valg er fortsatt forårsaket av individets ”selv”. Dermed, siden individet fortsatt er deres årsak, kan det belønnes eller straffes for handlingsvalget, og utførelsen av handlingen. Kompatibilismens forståelse av fri vilje er at det handler om å kunne implementere den handling man måtte ønske utføre, slik at man mister sin frie vilje kun når man, for eksempel, blir lurt eller tvunget, til å gjøre noen man egentlig ikke ønsker. Bare når det er en substitusjon av en annens vilje for ens egen, eller begrensninger som hindrer noen fra å utføre hva en ønsker. Denne forståelse av fri vilje er ikke eliminert av determinisme.

Dette er også den rådende forståelse innen både jus og moralteori. I juridiske saker undersøker man ikke hvorvidt det er et gap i kausalitet eller at ens vilje ikke er forårsaket av eksterne faktorer. Man vurderer kun de årsaker som eliminerer individets valgfrihet, og som fører til at et individ handler mot sine ønsker. Altså, hvis man vet hva man gjør - valg gjort med kapasitet for rasjonell kalkulering - og det er hva man ønsker å gjøre - det er et tolererbart handlingalternativ - har man fri vilje. Men hvis du ikke vet hva du gjør, eller det ikke er hva du ønsker, har du ikke fri vilje. Kunnskap og intensjon. Dette er den virkelige definisjon av fri vilje. Den distinksjon mennesker gjør i deres dagligliv når de avgjør hvorvidt de selv eller andre er ansvarlige for hva de gjør. Så den liberalistiske definisjon av fri vilje er irrelevant for menneskelig og samfunnsmessig realiteter, mens kompatibilismens definisjon passer som en hanske.


Referanse:

Carrier, R. (2005). Sense and Goodness Without God: A Defence of Metaphysical Naturalism. USA: AuthorHouse.

No comments:

Post a Comment