Tuesday, October 21, 2008

Guds Eksistens: Kosmologiske Argumenter

Kosmologiske argumenter er a posteriori (Reichenbach, 2004), og man kan skille mellom tre typer (Craig, 1980; I: Reichenbach, 2004): (1) kontingente entiteter (2) kalãm, og (3) kausalitet. En annen måte å trekke skillelinjer er ved relevansen av tid: (1) og (3) behandler kausalitet logisk, mens (2) som temporal (Reichenbach, 2004).
Argumentet avhenger av at man er villig til å stille spørsmål (Vardy, 1999): ”Hva er årsaken til universet tilblivelse, og hvorfor eksisterer det overhodet?” Det er også et prakteksempel på menneskelig psykologisk behov for ultimate forklaringer og etablering av kausalitet. Argumentet er overbevisende fordi det omhandler en problemstilling hvor astrofysikken ennå ikke har gode svar, men kun faglige gjetinger, hypoteser og postuleringer (Origins, 2004).

Selv om den første kjente formulering finnes i Platons Laws, har argumentet sine røtter i Aristoteles Fysikk og Metafysikk. Arabiske filosofer har utviklet et ikke-temporalt argument fra kontingente entiteter. Et argument som ble tatt opp av Thomas Aquinas (1225-74) i Summa Theologica og Summa Contra Gentiles (Reichenbach, 2004), og senere forenklet og forsvart av F. Copleston i 1947 (Russell, 1957). Islamske teologer, som f.eks. al-Ghãzãli (1058-1111), utviklet en temporal versjon av argumentet fra umulighet av uendelig regress, kalt kalãm argumentet (Craig 1979; I: Reichenbach, 2004). Både Leibniz (1646-1716) og Samuel Clarke har forsvart en versjon som appellerer til prinsippet om kausalitet. I nyere tid har Richard Swinburne har fremsatt en induktiv versjon, og William Lane Craig forsvart kalãm argumentet, som er det mest omstridte for tiden (Reichenbach, 2004). Her skal det derfor redegjøres kun for Craigs kalãm argument.

Craigs Kalãm Argument

Argumentet kan formuleres slik (Reichenbach, 2004):

1. If something has a finite past, its existence has a cause. 
2. The universe has a finite past.
3. Therefore, the universe has a cause of its existence.
4. Since space-time originated with the universe and therefore similarly has a finite past, the cause of the universe's existence must transcend space-time (must have existed aspatially and, when there was no universe, atemporally).
5. If the cause of the universe's existence transcends space-time, no scientific explanation (in terms of physical laws) can provide a causal account of the origin of the universe.
6. If no scientific explanation can provide a causal account of the origin of the universe, the cause must be personal (explanation is given in terms of a personal agent).

 

Referanse:

Reichenbach, B. (2004). Cosmological Argument. Lastet ned 11. mai 2008, fra http://plato.stanford.edu/entries/cosmological-argument/.

Vardy, P. (1999). The Puzzle of God (3. ed.). London: Fount.

No comments:

Post a Comment