Tuesday, October 21, 2008

Josefus og Jesus del 2

Den andre referansen til Jesus i Oltidshistorie finnes i bok 20 kapittel 9, pararaf 1. Det er flere årsaker til at også denne referansen kan være en kristen forfalskning:

“But the emperor, when he learned of the death of Festus, sent Albinus to be procurator of Judea....But the younger Ananus who, as we have already said, had obtained the high priesthood, was of an exceedingly bold and reckless disposition....Ananus, therefore, being of this character, and supposing that he had a favorable opportunity on account of the fact that Festus was dead and Albinus was still on the way, called together the Sanhedrin and brought before them the brother of Jesus, (the one) called Christ [ton adelphon Iēsou tou legomenou Christou], James by name, together with some others and accused them of violating the law, and condemned them to be stoned. But those in the city who seemed most moderate and skilled in the law were very angry at this, and sent secretly to the king, requesting him to order Ananus to cease such proceedings. . . And the king, Agrippa, in consequence, deprived him of the high priesthood, which he had held three months, and appointed Jesus, the son of Damneus.”

Attestasjon

I History of the Church, II, 23, skriver Eusebius at den kristne historikeren Hegesippus, som skrev rundt 160 (hans verk nå gått tapt), at Jakob den Rettferdige var leder for en kirke i Jerusalem. Her fikk han jøder til å konvertere til kristendommen, noe som oppskaket de jødiske autoritetene, som ba ham om å holde en tale fra Templets mur, hvor han skulle trekke tilbake sine påstander om at Jesus var Messias, men gjorde det ikke, ble kastet ned og ble drept.

Denne tradisjonen er kun oppspinn og det er derfor ikke noe grunnlag for å anta at Jakob var i Jerusalem i perioden før krigen brøt ut. Dessuten er de to redegjørelsene for Jakobs død motstridende, hvor i Hegesippus versjon er det ingen Annas eller rettegang, mens i Josefus versjon er det ingen tale fra Tempelets mur.

Kirkefedrene Origen og Jerome hevder at Josefus skrev at ødeleggelsen av Tempelet skyldtes mordet på Jakob den Rettferdige. Noen hevder at dette er nettopp avsnittet i Antiquities 20 siden Origen og Jerome hevdet at Josefus skrev ”Jakob den Rettferdige, bror til Jesus, han som kalles Kristus.” Men kirkefader Eusebius gjør det klart at det ikke er samme avsnittet, men to separate, noe som betyr at vi kan ha å gjøre med en forfalskning som har dødd ut. Dermed er Eusebius det første vitne til Jesus referansen i Antiquities 20.

Sønn av Damneus?

På slutten av paragrafen introduseres Jesus, sønn av Damneus. Hvis det originalt stod "bror til Jesus, sønn av Damneus, Jakob til navn," er det mulig at Josefus refererte til sønnene til Damneus. Denne Jesus kunne hatt en bror ved navn Jakob som ble henrettet av Annas, og etterpå overtok Annas posisjon som yppersteprest. Både Jesus og Jakob identifiseres med patronymikonet ”sønn av Damneus” fordi raison d’etre for paragrafen ville være å relatere avsettelsen av Annas - som skyldtes hans henrettelse av Jakob og visse andre - til Jesus, sønn av Damneus' innsettelse som yppersteprest.

Det er også mulig at det kun stod "bror av Jesus, Jakob til navn," og at Josefus avventet med å identifisere Jesus (og Jakob indirekte) med patronymikonet "sønn av Damneus," siden man har funnet at Josefus av og til utsetter identifikasjon av nylig introduserte karakterer.

Messias og Jakob Hvem?

Siden Vitnesbyrdet er en interpolasjon (slik konkludert i del 1) er dette den eneste gangen Josefus anvender termen "Messias/Kristus" i sine verk (hvis ikke dette også er en interpolasjon) til tross for at han omtaler flere personer ansett av deres respektive tilhengere som Messias. Det er mulig unngåelsen av å anvende termen skyldes at Josefus hadde erklært Vespasian som personen de jødiske profetiene refererte til. Det er derfor utenkelig at Josefus ville gjøre et unntak for Jesus.

En annen grunn til at Josefus ikke ville betegnet noen som Messias er fordi hans leserskare ikke kjente til begrepet. Men det er ikke noe rom i Oltidshistorie 20 paragrafen for en redegjørelse fro konseptet om Messias. En slik redegjørelse måtte derfor blitt introdusert som en digresjon. Men siden ingen slik finnes i våre bevarte manuskripter eller referert til av noen annen skribent, er det svært usannsynlig at en slik digresjon har blitt skrevet overhodet, og dermed svært usannsynlig at Josefus noen gang introduserte Jesus som Messias. "kalt Kristus" er nok derfor en interpolasjon.

Siden Josefus trolig ikke skrev "kalt Kristus," er det svært lite grunn for å anta at karakteren "Jakob" i paragrafen er kristendommens Jakob den Rettferdige. Det er svært usannsynlig at Jakob den Rettferdige ville vært involvert i Jerusalems politiske scene, og et mord på ham ville neppe opprørt jødene, spesielt ikke hvis han hadde offentlig erklært at hans bror - som ble korsfestet på grunn av anklager om blasfemi av jødiske autoriteter - var Messias.

Kristen Interpolasjon?

Frasen ”tou legomenou Christou” (kalt Kristus) forekommer i Matteus (1:16; 27:17; 27:22), Johannes (4:25) og Justin Martyr (Første Apologi, 30). En kristen interpolerer kunne fått frasen fra en av disse skriftene. Han kunne også interpolert ”bror av Jesus” til tross at konseptet om jomfrufødselen var etablert i siste del av det andre århundret siden Jakob hadde blitt kalt bror i Evangeliene.

Selv om Jakob den Rettferdige som regel identifiseres med ”Herrens bror,” ville det være dårskap av en forfalsker å interpolere frasen i Antiquities 20 og få setningen til å lyde: ”(Annas) brakte frem for dem Herrens bror, kalt Kristus, Jakob ved navn, sammen med noen andre,” – i alle fall ikke med frasen ”kalt Kristus” hengende på – det ville vært en for åpenbar kristen forfalskning. Uansett, ”Herrens bror” ville ikke være tilstrekkelig grunn til å anta at ”Herren” var referanse til Jesus Kristus med tanke på at frasen ble ofte brukt i antikken uten betydningen av slektskap, men som å være ”brødre” i ånden.

   

Forfalskning og Eusebius

Frasen ”bror til Jesus, kalt Kristus, Jakob ved navn” er gjort opp av to distinkte deler. Karakteren Jakob er identifisert som ”bror til Jesus”, mens karakteren Jesus er identifisert som ”kalt Kristus.” Dette gir flere muligheter for forfalskning.

Kanskje den mest plausible mulighet er at det originalt sto, "bror til Jesus, Jakob ved navn" hvor "kalt kristus" ble tillagt av en kristen kopist, enten via marginal notis eller direkte interpolasjon. Det er mulig at Eusebius også var den skyldige her, siden han var den første til å nevne referansen, samt allerede har forsvart bruk av løgn for å fremme Kristendommen.

Hvis Eusebius stolte på Origen kunne han trodd at Josefus ett eller annet sted hadde skrevet om matyrdøden til Jakob den Rettferdige, men ikke finne selve passasjen. Han kunne funnet ut at han skulle gjøre setningen i Oldtidshistorie 20 om til en ytterligere referanse til Jakob den Rettferdige, og slå to fluer i en smekk ved å identifisere ham som ”bror til Jesus, kalt Kristus” (eventuelt at det originalt stod ”bror til Jesus, Jakob ved navn” og så tilføyd ”kalt Kristus”). En slik interpolasjon av noen få ord ville vært enkelt å utføre.

Konklusjon

Det virker særdeles usannsynlig ut at referansen til Jesus i Oldtidshistorie 20 autentisk, og dermed kan ikke Josefus gi noe bekreftelse for en historisk Jesus. Det er sannsynlig at Eusebius står bak interpoleringen, selv om det er flere andre plausible muligheter.

No comments:

Post a Comment