Tuesday, October 21, 2008

Philo og Jesus

Når konfrontert med påstanden om at det er et totalt fravær ikke-krisen uavhengig bekreftelse for en historisk Jesus, innvender ofte kristne kommentatorer at Jesus var en så ubetydelig person i sin samtid at vi ikke kan forvente å finne noen ikke-kristne referanser til ham. Men de samme kommentatorene hevder også ofte at en eller begge referansene til Jesus i Josefus verk Jødenes Oltidshistorie er autentisk, og i neste åndedrag at Jesus virkelig var en betydelig skikkelse i sin samtid, dermed havne i en labyrint av selvmotsigelser.

Philo av Alexandria

Men, hvis Jesus var så kjent som han ofte hevdes å ha vært, hvorfor nevnes han ikke av Philo? Den jødiske forfatteren Philo levde fra 20 f.v.t til 50, i den tidsperiode Jesus er antatt å ha levd. Hans ideer og meninger ble høyt verdsatt av kristne, som bevarte hans skriftlige verk, og dermed sikret at nesten alt overlevde til i dag.

Philo var sønnesønn av Herodes, som vissnok skal ha hatt Jesus forsøkt drept. Han kjente personlig Agrippa, kongen av jødene i Judea fra 41-44. I tillegg hadde Philo dyp kunnskap om de politiske og religiøse forhold i regionen og reiste minst én gang til Jerusalem. Han skrev for eksempel om de politiske konfliktene mellom Pontus Pilatus og de jødiske gruppene i Judea, og nevner flere henrettelser, men ikke av noen Jesus, sønn av Josef, kalt Kristus. Philo er derfor det beste potensielle uavhengige vitne til Jesus. Det er ikke slik at det er mangel på potensielle vitner, selv om bare en brøkdel av alt som ble skrever i tidsperioder 0-150 har blitt bevart til i dag.

Argument fra Stillhet og Sannsynlighet

Hvis Jesus var en kjent person i de jødiske kretser, er det nærmest umulig at Philo ikke kjente til ham og never ham i noen skrifter, spesielt hvis Jesus lignet noe på slik han beskrives i evangeliene. Men hvis Jesus var en ubetydelig skikkelse er det utrolig at Josefus klarte å nevne ham – hvis vi da antar at referansene i Oldtidshistorie er autentiske - og at Philo har totalt oversett ham. Begge mulighetene er ganske usannsynlige.

En mulig løsning er at begge referansene til Jesus i Oldtidshistorie er interpolasjoner (forfalskninger), og at Jesus var en ubetydelig person i sin samtid. Men da oppstår umiddelbart en annen raritet å forklare: Hvis Jesus var så ubetydelig, hvordan kunne han ha blitt ansett å være Messias og sønn av Gud i et monoteistisk jødisk miljø mens hans egen bror var i livet? (hvis vi da antar at evangeliene har en smule historisk kredibilitet). Desto mer ubetydelig en historisk Jesus var, desto mer usannsynlig at han ville bli ansett som Messias og sønn av Gud.

En mer sannsynlig forklaring er at Jesus aldri eksisterte, men var en mytologisk frelsergud som ble tillagt en historisk ramme av evangelistene for så senere å bli trodd hadde gått på jordens overflate. Dette er ikke et helt ukjent fenomen, som forekommer i tilfellet Herkules. Konklusjonen blir altså at det ikke er noen uavhengige ikke-kristne vitner for en historisk Jesus fordi det aldri eksisterte en slik person å bevitne.

No comments:

Post a Comment