Thursday, October 23, 2008

Evolusjonspsykologi

I slutten av sitt verk, ‘On the Origin of Species by means of Natural Selection’ fra 1859, konkluderer naturalisten Charles Robert Darwin (1809-1882) blant annet med at: “Psychology will be based on a new foundation” (Wilson, 2006, s 759). Darwins forutsigelse gikk i oppfyllelse, psykologien har fått et nytt fundament – evolusjonsteorien (Buss, 2004).

Evolusjonsteorien har gitt opphav til et nytt og raskt voksende vitenskaplig perspektiv, kalt evolusjonspsykologi, hvor den første evolusjonspsykolog er regnet å være Darwin. Evolusjonspsykologi er en syntese av de moderne prinsippene til psykologien, og de av evolusjonsbiologien, og kan defineres som: Det vitenskaplige studiet om hvordan evolusjonsprosessen har gitt opphav til psykologiske mekanismer hos mennesker (Buss, 2004).

For å få et innblikk i hvor stor betydning enkelte psykologer tillegger dette nye perspektivet, reflekter over denne uttalelsen til Steven Pinker (2002): “In the study of humans, there are major spheres of human experience - beauty, motherhood, kinship, morality, cooperation, sexuality, violence - in which evolutionary psychology provides the only coherent theory” (s, 135; I: Buss, 2004).

Homo Sapiens - Produkt av Evolusjon

“[M]an is descended form some less highly organised form. The grounds upon which this rests will never be shaken” - Darwin, i sitt verk ‘The Decent of Man and Selection in relation to sex‘ fra 1971 (Wilson, 2006, s 1236).

Alle mennesker er etterkommer av en uavbrutt linje av forfedre som løste to kritiske oppgaver: de overlevde til reproduktiv alder og reproduserte seg minst én gang. Hvis bare én av dine forfedre hadde mislyktes i å reprodusere seg, ville du ikke eksistert. Som etterkommere av disse forfedrene, bærer vi med oss genene for de mekanismene som førte til deres suksess. Vår menneskelige natur - konstellasjonen av mekanismer som definerer oss som mennesker - er produkt av evolusjonsprosessen (Larsen & Buss, 2005).

Transformasjon til en annen Art

Lenge før Darwin, opphavsmannen til evolusjonsteorien, hadde historiske personligheter holdt ideer om evolusjon. Ideer som kan spores tilbake til de før-Sokratiske filosofer, hvor man tenkte seg at levende organismer hadde systematisk endret seg over tid. Disse tankene ble imidlertid ikke akseptert av de etterfølgende store filosofer (f.eks. Platon og Aristoteles), og ble motstridt av mytologi (f.eks. den sumerske skapelsesberetningen) og religion (f.eks. Jødedom, Kristendom og Islam) som har dominert verden siden den tidlige antikken (Hergenhahn, 2005).

I det 18 århundret, begynte tingenes tilstand å endre seg. For eksempel, postulerte Erasmus Darwin (1731-1802), bestefaren til Darwin, at en art kan gradvis transformeres til en annen art. Men det var noe som manglet fra disse tidlige ideer om evolusjon - selve mekanismen som muliggjør slik transformasjon (Hergenhahn, 2005).

Arv av Ervervede Karakteristikker

Den første til å postulere en slik mekanisme var den franske naturalisten Jean Lemarck (1744-1829) i sitt verk “Philosophie Zoologique”. Lemarck hadde lagt merke til at fossiler av forskjellige arter viste at tidligere former var forskjellig fra nåværende former, og derfor at de hadde endret seg over tid. Lamarck konkluderte med at endringer i miljøet var ansvarlige for disse strukturelle endringene (Hergenhahn, 2005).

Videre, mente Lamarck at alle organismer har en tendens til å utvikle seg fra det enkle til det mer komplekse, fra det ufullkomne til det perfekte (Saugstad, 2004). Lamarck trodde også at organismer kan erverve seg karakteristikker som gjør at de har størres sjanse for å overleve, og at de så blir arvet av deres avkom. Denne teorien ble kalt “arv av ervervede karakteristikker” (Hergenhahn, 2005), og stod sentralt i biologien til 1930 årene (Saugstad, 2004).


Evolusjonsteorien

Darwins bidrag til forståelsen av evolusjon og biologien, var å komme opp med en plausibel mekanisme for hvordan adaptasjoner oppstår, og hvordan endringer innen en art tar sted over tid (Larsen & Buss, 2005). Darwin hadde imidlertid ikke tenkt til å publisere sine tanker om biologisk evolusjon, før etter hans død. Men i 1859 mottok han et brev fra naturalisten Alfred R. Wallace (1823-1913) som hadde kommet opp med en lignende teori. Det var likevel ingen uoverensstemmelse over hvem som hadde førsteprioritet til deres fellesidé (Saugstad, 2004). I 1859 revolusjonerte Darwin biologien da han fremla sin teori om naturlig seleksjon i sitt verk ‘On the Origin of Species by means of Natural Selection’ (Wilson, 2006).


Naturlig Seleksjon

Darwin la merke til at arter så ut til å produsere flere avkom enn som kunne overleve og reprodusere seg (Larsen & Buss, 2005), på grunn av begrensning i ressurser og ekspansjon av dyrepopulasjoner (Wickens, 2005). Konsekvensen av dette er at alle individer av en art blir kastet inn i en konkurranse med hverandre (Wickens, 2005).

Darwin resonnerte seg frem til at variasjoner i karakteristikker som øker en organismes suksess i overlevelse og reproduksjon, fører til flere etterkommere. Avkommene vil så arve disse variantene. Gjennom denne prosessen blir varianter som fører til reproduktiv suksess ført videre, mens varianter som svekket den reproduktive suksessen blir selektert ut. Naturlig seleksjon vil dermed resultere i gradvis endringer i en art over tid, ettersom suksessfulle varianter øker i frekvens og sprer seg. Til slutt, vil en suksessfull variant kunne komme til å karakterisere en hel art, eller føre til fremkomsten av en ny art (Larsen & Buss, 2005).

Seleksjonsprosessen førte til at Darwin fokuserte på hendelser som hindrer overlevelse - fiendtlige krefter av naturen - for eksempel sykdom. Hvis en variant hjelper organismen med å overleve disse fiendtlige kreftene, vil det føre til økt sjanse for reproduktiv suksess. Som et immunsystem full av antistoffer hjelper mennesket til å overleve sykdom (Larsen & Buss, 2005).

Seksuell Seleksjon

Selv etter Darwin kom opp med sin teori om naturlig seleksjon, oppdaget han flere mekanismer som motstridet hans teori (Buss, 2004). Han la merke til at mange mekanismer så ut til å utgjøre en trussel for organismers overlevelse. Hvordan kunne, for eksempel, den vakre fjærdrakten til påfuglhanner ha evolvert og blitt vanlig, når den virker som et skrikende reklameskilt for predatorer (Larsen & Buss, 2005).

For å forklare hvorfor påfuglhanner har slik vakker fjærdrakt, fremsatte Darwin teorien om seksuell seleksjon (Larsen & Buss, 2005): “Sexual selection...depends...on a struggle between males for posession of the females; the result...to the unsuccessful competitior [is] few or no offspring (Wilson, 2006, s 506). Darwins svar på mysteriet med fjærdrakten, var altså at den hadde evolvert på grunn av at den bidro til påfuglhannens reproduktive suksess (Larsen & Buss, 2005).

Denne kampen mellom medlemmer av samme kjønn over tilgang til medlemmer av det motsatte kjønn, er ifølge Darwin, en av to former for seksuell seleksjon. Karakteristikker som har ført til suksess i denne kampen, f. eks. hornene til en rein, har evolvert fordi seiersherren har kunnet parre seg oftere, og dermed videreføre flere av sine gener til etterfølgende generasjoner (Larsen & Buss, 2005).

Den andre typen seksuell seleksjon, er en kamp mellom kjønnene. Medlemmer av et kjønn har preferanser for visse karakteristikker hos det motsatte kjønn, f.eks. påfuglhunnens preferanse for påfuglhanner med glansfull fjærdrakt. Disse prefererte karakteristikker har evolvert fordi organismer som besitter dem, har oftere blitt valgt som make av det motsatte kjønn, dermed fått parre seg oftere, og således ført flere av sine gener videre. Organismer som mangler de prefererte karakteristikker blir i høyere grad ekskludert fra parring og deres gener blitt selekteres ut. F.eks. har påfuglhanner med glansløs fjærdrakt ikke i like stor grad blir valgt som make av hunnene, som mer glansfulle hanner. Dette fordi en glansløs fjærdrakt indikerer parasitter – usunnhet. Dermed at denne hannen har dårligere gener enn en mer glansfull hann. Gener kan være ufordelaktig å gi videre til et avkom, siden det da vil kunne arve dette ufordelaktige karakteristikket, som senker dens reproduksive suksess. Og som vi skal snart se, også påfuglhunnens inklusive fitness, siden hun deler 50 prosent av genene med sine avkom (Larsen & Buss, 2005).

Differensiell Genreproduksjon

I 1953 fastslo James Watson og Francis Circk strukturen til DNAet, og løste dermed også hemmeligheten til genetisk arv (Wickens, 2005). Denne oppdagelsen av genet som enheten for arv, førte til en annen oppdagelse: at naturlig seleksjon og seksuell seleksjon ikke er to separate prosesser (Larsen & Buss, 2005).

Evolusjon opererer ved en prosess kalt ‘differensiell genreproduksjon‘. Siden overlevelse til reproduktiv alder er en forutsetning for videreføring av gener, vil karakteristikker som fører til overlevelsessuksess føres videre. Overlevelse er således bare viktig, i den grad den er nødvendig for reproduksjon. Og siden suksess i parring også er kritisk for reproduktiv suksess, vil egenskapene som førte til suksesss i sammekjønn eller mellomkjønn konkurranse føres videre. Suksess i overlevelse og seksuell seleksjon er derfor begge del av differensiell genreproduksjon (Larsen & Buss, 2005).

Mange biologer opprettholder likevel distinksjonen mellom naturlig seleksjon (overlevelse) og seksuell seleksjon (reproduksjon) fordi de hjelper å klargjøre to viktige typer adaptasjoner - de som hjelper organismen med å overleve, f.eks. frykt for slanger, og de som øker organismens reproduktive suksess, f.eks. sjalusi (Larsen & Buss, 2005).

Inklusive Fitness Teorien

I sitt verk, ‘The Genetical Evolution of Social Behaviour’ (1964), fremla evolusjonsbiologen William D. Hamilton (1936-2000) sin teori om inclusive fitness, som revolusjonerte biologien (Buss, 2004). Klassisk fitness - reproduktive suksess gjennom å produsere mest mulig avkom - var ifølge Hamilton for snever for å beskrive prosessen av evolusjon ved seleksjon (Buss, 2004). 
 Karakteristikker som fasiliterer reproduksjon, behøver ikke påvirke den personlige produksjonen av avkom. De kan også fasilitere overlevelse og reproduksjon til genetiske slektninger. F.eks., siden biologiske søsken deler halvparten av sine gener med hverandre, vil det å hjelpe ens søster med å overleve til tross for risiko for ens eget liv, kunne fasilitere hennes reproduktive suksess, og således føre til økt spredning av ens egne gener (Larsen & Buss, 2005).

Inclusive fitness er altså, en organismes fitness, pluss dens fasilitering av biologiske slektningers fitness, vektlagt ved grad av genetisk slektskap (Larsen & Buss, 2005). Som en utvidelse og videreutvikling av darwinismen, representerer inclusive fitness teorien et stort avansement i forståelse av f.eks., altruisme (Larsen & Buss, 2005).

Adaptasjoner

Evolusjonsprosessen fungerer som et slags filter: I hver generasjon, vil bare en liten undergruppe av gener passere gjennom filtret. Den rekurrente filtreringsprosessen lar bare tre ting passere gjennom - adaptasjoner, bi-produkter av adaptasjoner og tilfeldige variasjoner (Larsen & Buss, 2005). Som en begrensning, vil det her bare redegjøres for adaptasjoner!
Det primære produktet av den selektive prosessen er adaptasjoner. En adaptasjon er en “reliably developing structure in the organism, which, because it meshes with the recurrent structure of the world, causes the solution to an adaptive problem” (Tooby & Cosmides, 1992, p 104; I: Larsen & Buss, 2005). Sjalusi er en adaptasjon, i at har evolvert for å løse et spesifikt adaptivproblem. For mannen, å hindre seksuell utroskap, og for kvinnen å hindre at mannen investerer sine ressurser i en annen kvinne og avkom (Larsen & Buss, 2004).

Fokuset på pålitelige utviklede strukturer betyr at en adaptasjon tenderer å oppstå regelmessig i løpet av en persons liv. Vektleggingen av inngripen i den rekurrente strukturen av verden, betyr at adaptasjoner oppstår fra, og er strukturert av, det selektive miljøet. Miljøtrekk må være rekurrerende over tid for at en adaptasjon skal oppstå (Buss & Larsen, 2004). F.eks. har seksuelt utforskap stadig utgjort en trussel våre forfedres reproduktiv suksess, slik at adaptasjonen sjalusi har oppstått.

Adaptasjoner må fasilitere løsningen på et adaptivproblem. Et adaptivproblem er noe som hindrer overlevelse eller inclusive fitness, for eksempel en forfars problem med å vite med sikkerhet om et avkom er hans, fordi befruktningen foregår inni kvinnen (Larsen & Buss, 2005).
Alle adaptasjoner må bidra til fitness i løpet av den perioden av tid for hvilket de evolverer ved å hjelpe organismens overlevelse eller øker inclusive fitness (Larsen & Buss, 2004).
Sjalusi hos menn og kvinner kan hjelpe løse adaptivproblemet (utroskap) på flere måter: (1) sensitivisere dem for omstendigheter hvor partneren kan være utro, (2) motivere til handlinger som har til formål å hindre at partneren er utro, (3) øke deres innsats for å innfi partnerens behov slik at de ikke er utro og (4) få dem til å forsøke drive rivalen bort fra partnern (Buss, 2004).

Hovedkjennetegnet på en adaptasjon er spesielt design. Karakteristikkene av en adaptasjon er gjenkjent som komponenter av spesialiserte problemløsningsmaskineri. Faktorer som effektivitet, presisjon og reliabilitet i løse et spesifikt adaptivproblem, er nøkkelkriterier i gjenkjenning av det spesielle designet til adaptasjoner. En adaptasjon, er som en nøkkel som passer i en spesifikk lås. Taggene til en nøkkelen (adaptasjon) viser spesielt designtrekk, som griper inn i det spesifikke elementene inni låsen (adaptivt problem) den passer til (Larsen & Buss, 2005).

Alle adaptasjoner er produkter av seleksjonshistorien. I denne forstand, lever vi med en steinalderhjerne, i et moderne samfunn, som på mange måter er forskjellige fra det samfunn vi evolverte i. Karakteristikker som var adaptive i forfedrenes miljø, er ikke nødvendigvis adaptive i vårt moderne miljø (Larsen & Buss, 2004). 

Med utviklingen av det menneskelige språk, kan vi uttrykke tanker og følelser, og kommunisere på at langt mer komplekst plan enn f.eks. aper (Ashcraft, 2006), og utvikningen innen medisin har gjort det mulig, på en rask og enkel måte, å fastlå hvem som er de biologiske foreldrene til et barn. Dette gjør at, en manns usikkerhet om hvorvidt et barn, som utvikler seg i livmoren til ens partner, er hans eller en annen manns, kan forventes å ikke være like stor som den var for våre forfedre.

Evolusjonspsykologiens Premisser

De grunnleggende elementene til evolusjonsperspektivet er gjeldende for alle livsformer på jorden, fra skimmelsopp til mennesker. De spesifikke applikasjoner for menneskelig atferd, er evolusjonspsykologien, som involverer tre hovedpremisser: Domenespesifisitet, tallrikhet og funksjonalitet (Larsen & Buss, 2005).

Domenespesifisitet 

Adaptasjoner er antatt å være domenespesifikk, ved at de er designet av evolusjonsprosessen for å løse et bestemt adaptivproblem (Larsen & Buss, 2005).

Tenk på matseleksjon. En generell regel som, “spis det første du ser”, ville være maladaptiv, siden den ville mislykkes i å guide individet til valg av objekter som er spisbare og næringsrike. Regelen ville også resultere i konsum av for eksempel giftige planter, som ville svekke individets overlevelsessuksess. Mekanismer som favoriseres av evolusjonsprosessen er derfor mer spesialiserte (Larsen & Buss, 2005).

En annen grunn for domenespesifisitet, er at forsjellige adaptivproblemer krever forskjellige typer løsninger. Smakspreferanser, som fører til gode matvalg, hjelper ikke med å løse valg av partner. Domenespesifisitet antyder at seleksjon tenderer å forme spesifikke mekanismer for hvert adaptivproblem (Larsen & Buss, 2005).

Tallrikhet

I løpet av evolusjonshistorien, har våre forfedre blitt konfrontert med mange ulike typer adaptivproblemer, og derfor, har vi rikelig med adaptivmekanismer. Evolusjonspsykologer antar at det menneskelige sinn holder et stort antall psykologiske mekanismer. For eksempel, tenderer mennesker å være redde for slanger, høyde, mørke og fremmede. Bare i fryktdomenet, har vi altså et stort antall psykologiske mekanismer, fordi antallet fiendtlige krefter av naturen, har vært så mange (Larsen & Buss, 2005).

Vi er også trolig til å ha psykologiske mekanismer for, blant annet, seleksjon av partner, oppdragelse av barn og dannelse av strategiske allianser. Evolusjonspsykologer forventer at det er et stort antall domenespesifikke psykologiske mekanismer som korresponderer til det store antall av distinkte adaptivproblemer mennesker har til stadighet har blitt konfrontert med (Buss & Larsen, 2005).

Funksjonalitet

Våre psykologiske mekanismer antas å være designet for å oppnå spesifikke adaptivmål.
En medisiner som studerer leveren, ville ikke komme langt i sin forståelse, om han ikke forstår leverens funksjoner. Å forså adaptive funksjoner er derfor viktig for å få bedre innsikt i våre evolverte psykologiske mekanismer. Vi kan, for eksempel, ikke forstå sjalusi, uten å undersøke dens funksjon. Søken etter slike funksjoner involverer identifisering av de spesifikke adaptivproblemene som mekanismen er en evolvert løsning for (Buss & Larsen, 2005).

Referanser:

Ashcraft, M. H. (2006). Cognition (4. utg.). New Jersey, USA: Pearson Education.

Buss, D. M. (2004). Evolutionary Psychology - the new science of the mind (2. utg.). Boston, USA: Allyn & Bacon.

Hergenhahn, B. R. (2005). An Introduction to the History of Psychology (5. utg.). Nelson, Canada: Thomson Wadsworth.

Larson, R. J. & Buss, D. M. (2005). Personality Psychology - Domains of Knowledge about Human Nature (2. utg.). New York, USA: McGraw Hill.

Saugstad, P. (2004). Psykologiens Historie - en innføring i moderne psykologi (4. opplag). Oslo,  Norge: Gyldendal Akademisk.

Wickens, A. (2005). Foundations of Biopsychology (2. utg.). Harlow, England: Pearson Education Limited.

Wilson, E. O. (2006). From So Simple A Beginning - the four great books of Charles Darwin: The Voyage of the Beagle, 1845; On the Origin of Species by means of Natural Selection, 1859; The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex, 1972; & The Expression of the Emotions in Man and Animals, 1972. New York, USA: W. W. Norton.

No comments:

Post a Comment