Thursday, October 23, 2008

Suetonius om Jesus

I debatt om hvorvidt Jesus, sønn av Josef eksisterte som historisk person, eller om Kristus, sønn av Gud, var kun en mytologisk figur, er det av og til hevdet at den romerske historikeren Gaius Suetonius Tranquillus (ca. 69/75 – etter 130) gir uavhengig bekreftelse for Jesus historiske eksistens i verket ”De Vita Caesarum” (ca 120), en kollektiv biografi av romerrikets keisere fra Julius Caesar til Domitian. I en redegjørelse for keiser Claudius behandling av utlendinger skriver Suetonius:

"3 He forbade men of foreign birth to use the Roman names so far as those of the clans were concerned. Those who usurped the privileges of Roman citizenship he executed in the Esquiline field. He restored to the senate the provinces of Achaia and Macedonia, which Tiberius had taken into his own charge. He deprived the Lycians of their independence because of deadly intestine feuds, and restored theirs to the Rhodians, since they had given up their former faults. He allowed the people of Ilium perpetual exemption from tribute, on the ground that they were the founders of the Roman race, reading an ancient letter of the senate and people of Rome written in Greek to king Seleucus, in which they promised him their friendship and alliance only on condition that he should keep their kinsfolk of Ilium free from every burden. 4 Since the Jews constantly made disturbances at the instigation of Chrestus, he expelled them from Rome. He allowed the envoys of the Germans to sit in the orchestra, led by their naïve self-confidence; for when they had been taken to the seats occupied by the common people and saw the Parthian and Armenian envoys sitting with the senate, they moved of their own accord to the same part of the theatre, protesting that their merits and rank were no whit inferior.” (Claudius 5.25.3-4).

Chrestus Hvem?
I linjen med tykk skrift er navnet ”Chrestus,” ikke Jesus Kristus! Chrestus var et vanlig navn på denne tiden, spesielt for romerske slaver. Dermed, ifølge Suetonius’ avsnitt er tydeligvis Chrestus en jødisk agitator uten noen åpenbar tilknytning til Kristendommen. Dette har imidlertid ikke hindret kristne fra å hevde at Chrestus er referanse til Christus!

Referanse til historisk Jesus?
Hvis ”Chrestus” er referanse til en historisk Jesus, så hevder Suetonius at Jesus levde, var i Roma i 49 og tilskyndet jødiske opptøyer som førte at de ble bortvist av keiser Claudius. Hvorfor nevner ikke de tidlige kirkeferdene at Jesus besøkte Roma eller referansen til Suetonius? Heller ikke forfatteren av Apostlenes Gjerninger relaterer bortvisningen av jødene til verken Jesus eller Kristendommen (Apg, 18:1-2). Det er innvendt at, opptøyer som skyldes Kristendommen ville vært pinlig å berette om. Men, Apostlenes Gjerninger nevner flere opprør i Kristi navn, og kirkefedrene skrev side opp og side ned i forsvar av kristendommen mot ikke-kristne angrep langt mer pinlige enn innrømmelser av dette kaliber.
Uansett, hvis Jesus levde i 49, kunne han ikke ha blitt korsfestet under Pontius Pilatus, senest i 36. Så hvem lyver? Suetonius eller Evangeliene? Kristne er neppe villige til å vrake Evangeliene og dermed totalt undergrave Kristendommen for å kunne ta Suetonius setning til inntenkt som evidens for en historisk Jesus. Derfor blir alle forsøk på å etablere ”Chrestus” som referanse til Kristus meningsløse: fra den plausible mulighet at en feil ble begått enten ved stavelse eller hørsel, til den mer usannsynlige mulighet at slavenavnet Chrestus var et alternativt kallenavn for Jesus, og til den absurde påstand at siden Suetonius ikke skriver ”a certain Chrestus,” var Jesus den eneste person kjent nok til at betegnelsen var selvforklarende!

Referanse til Messias?
Det er påstått at opptøyene skyldtes intern krangling mellom jødene om hvorvidt Jesus var Messias. Det er mulig, men ikke særlig sannsynlig, for når Paulus kom til Roma omtrent ti år senere for å forkynne kristendommen, visste jødene ikke særlig annet enn ryktene om at sekten ble motsagt overalt og hans ankomst førte ikke til noe krangling blant dem (Apg, 28:22).
Dessuten, selv om vi substituerer ”Chrestus” med ”Christus” er det kun den gresk-latinske oversettelsen av ”Messias,” og frasen ”at the instigation of Chrestus” ville referere til Messias og ikke nødvendigvis til Jesus som historisk person. Avsnittet ville hevde at jøder inspirert av deres tro på Messias var skyld i opptøyene. Selv om at de da kunne selv ha husket en historisk Jesus som ble korsfestet for ca 16 år siden, blir dette ren spekulasjon, og farlig nært å anta det man forsøker å bevise. Og om kristne ikke er villige til å tillate slik inspirasjon å være evidens for en historisk Herkules, så er de hyklere hvis de tar dette som inntekt for en historisk Jesus.

Konklusjon:
Dette er ikke en referanse til en historisk Jesus, men til en agitator ved navn Chrestus. Og selv om det var en referanse til Jesus, kan det ikke brukes som uavhengig bekreftelse for historisk eksistens. At denne setningen hos Suetonius er hevdet å være referanse til Jesus er et bevis på kristne historikere og teologers manglende evne til kritisk tenkning, hvor de vrir og vender på alt til det er i overensstemmelse med deres tro.

No comments:

Post a Comment