Wednesday, June 3, 2009

Filosofi: Kjærlighet til Visdom


Hvis du ønsker å Forstå og Vite hva som Er og Bør være; å gi fornuftig svar på De Store Spørsmål; å etablere et koherent og komplett Livssyn som er understøttet av Evidens, bør du studere Filosofi.

Hvis du ønsker å oppnå Det Gode Liv, faktisk genuin lykke, uten å måtte sette din lit til flaks, naturlig talent eller medmenneskers godhet, bør du studere Filosofi.


Hva er Filosofi?

Filosofi betyr “Kjærlighet til Visdom.” Kjærlighet er en forpliktelse, og visdom er innsik om livet. Filosofi er en lidenskapelig forpliktelse til å søke og omfavne de mest fundamentale sannheter og innsiktsfulle perspektiver om livet. En Filosof er enhver som lidenskapelig søker Visdom, fordi hun/han mener at kultivering av Intellektet er essensielt for å oppnå Det Gode Liv.

"Philosophy begins in wonder" - Aristoteles

Filosofi kan ikke separere seg totalt fra verdens realiteter. Den kan ikke være immunisert mot empiriske observasjoner og argumenter. Før vi kan rettferdiggjøre metafysiske spekulasjoner, må vi ha gått tom for empiriske observasjoner. Filosofi er en vitenskap, ikke flisespikkeri eller dagdrømming. Filosofi er ikke håpløse spekulasjoner eller virkelighetsfjerne refleksjoner, men denne ”søken etter visdom” er selve aktiviteten av å studere språk, logikk og metode, og så anvende disse verktøy for å konstruere et korrekt bilde av seg selv og verden.

Hvis vi tillater oss selv å virkelig reflektere over livet, om de ting vi ofte tar for gitt, om de store spørsmål som vi gjerne ignorerer i vår travle hverdag, begynner vi å oppføre oss som filosofer. Hvis vi lærer oss prinsipper for kritisk tenkning og tenker hardt over de dype spørsmål, vil vi kunne ha en reell progress, og vi begynner å bli gode filosofer. Men vi kan ikke leve filosofisk uten å handle i overensstemmelse med vår visdom. For å være filosof i den dypeste forstand, en eksepsjonell filosof, må vi bruke vår kunnskap, ikke bare for egen gevinst, men også for å fremme menneskeheten, gi universet mer verdi, og gjøre alles liv litt mer meningsfulle. Filosofi er altså ikke bare teoretisk, men også praktisk: man må leve ut filosofien i alle aspekt av ens liv, ellers så har den knapt noe nytteverdi.

"He is not wise to me who is wise in words only, but he who is wise in deeds" - St. Gregory

Den naturalistiske filosof - som forholder seg kun til det naturlige, og avviser det overnaturlige - bør verdsette, blant annet, Nysgjerrighet, Oppriktighet, Åpensinnethet, Ydmykhet og Integritet – dyder essensielle for intellektuell progress.

Filosofi forbedrer menneskers evne til kritisk tenkning. Et kultivert intellekt oppnår lettere forståelse og kunnskap innen ethvert domene hans oppmerksomhet er fokusert mot. Visdom forbedrer evnen til å identifisere, unngå eller korrigere egne og medmenneskers feiltrinn. Evne til å unngå eller utholde lidelse, gjør at filosofens lykke i livet blir sterkere og mer konstant. Det er derfor ikke noen god grunn til ikke å studere Filosofi.


Utdanning

Siden Filosofi har uvurderlig nytteverdi, burde Filosofi være obligatorisk fag i grunnskolen for alle barn. I timene bør elevene, blant annet, diskutere hva de lærer i de andre fagene og sette kunnskapen i en større kontekst, samt ta opp etiske problemstillinger som oppstår på skolen og i hverdagen. Dette vil forbedre elevenes evne til empati og til å løse konflikter med ord; som vil redusere vold og mobbing. Elevene vil forbedre sin evne til kritisk tenkning; lære verdien av ytringsfrihet og trosfrihet; og lære å tolerere ulike meninger og respektere meningsmotstandere – noe som vil gagne dem for resten av livet.


Hvor Begynner Vi?

Etter mer enn 2500 år med studier, eksperimenter og debatt, vet vi at, for å etablere et komplett, koherent og fornuftig livssyn, er det én bestemt sekvens man må følge. Det første steget man tar er essensielt, fordi det har ringvirkninger for alt annet man forplikter seg til senere. Det første man må gjøre, er å etablere ens ”teori om kunnskap” eller epistemologi. Man må vite hvilke kriterier som pålitelig skiller mellom det som rimelig kan antas å være korrekte beskrivelser av virkeligheten og det som er feilaktig. Å etablere epistemologi krever flere steg.

For det første, må du kunne forstå menneskelig kommunikasjon, noe som krever at man lærer seg både språk og logikk. De fleste vil få tilstrekkelige ferdigheter fra grunnskolen, men den seriøse filosof burde gjøre ekstra anstrengelser for å sikre at man mestrer begge disiplinene.

Språk og logikk er viktig fordi, hvis du ikke forstår hva som kommuniseres, kan du heller ikke vite om det som kommuniseres er sant eller ikke. Desto bedre man mestrer språk og logikk, desto bedre vil ens resonnering og forståelse bli, og man vil lettere erverve kunnskap innen ethvert domene, samt luke ut falske anskuelser man holder.

For det andre, må du ha en holdbar og klar idé om hvordan du skal kunne pålitelig skille sannhet fra falskhet. Først må du finne frem til noen prinsipper som virker fornuftige i seg selv. Hvordan vi finner de første prinsippene er ikke så viktig, så lenge du kun stoler på de som er ordentlig beviste.

For det tredje, må du følge din prosedyre i det minste en liten stund før du påstår noe som helst. Du vil vite din teori er korrekt – om den fører deg nærmere Sannheten – ved dens resultater i praksis. Hvis du ikke har en pålitelig og holdbar epistemologi, så vil du snuble deg gjennom alle studier du senere foretar deg, og forplikte deg til unødig mange falske anskuelser, samt at ditt livssyn vil forbli inkoherent.

Dette er grunnen til at epistemologi er av essensiell viktighet. Enhver som ignorerer studie av metode, vil ha mindre suksess i å strekke seg mot Sannheten, og har ikke noen god grunn til å være sikker på sine egne anskuelser.

Når man har etablert sin epistemologi, kan man gå videre til metafysikken, og finne ut hva som virkelig eksisterer; hva alt er laget av; hva som er fellesnevnerne for alt i universet.

Når vi har gjort vår metafysikk, kan vi gå videre til å svare på flere store spørsmål. Hvordan kom vi hit? Ble vi skapt av en gud og plassert på jorden? Eller er vi produkter av en blind og ubevisst kraft, av evolusjon over millioner av år? Og, hva er meningen med livet? Er det å tilbe en gud, følge hans diktater skrevet i en bok, for å kunne få komme til en plass kalt himmelen etter vår kjødelig død, hvor vi vil oppleve evig lykkerus? Eller er meningen med livet å skape et lykkelig liv for seg selv, de vi elsker og fremme menneskeheten? Er det å være et moralsk menneske, ikke kun for egen gevinst, men for å gjøre universet mer lysere, gi det verdi, og således gjøre våre egne og medmenneskers liv mer meningsfulle?

Spørsmålet om hva meningen med livet er, er knyttet til etikk. Det første spørsmålet burde ikke være hvilken moral vi burde følge, men om vi overhodet trenger etikk. Hvorfor være moralske overhodet? Og når vi har funnet ut dette, etablert en teori om moral, og integrert den i våre egne liv, kan vi ta for oss politikken. Det første spørsmålet vi må stille oss nå, er ikke hvilken ideologi vi burde følge, men hvorfor vi overhodet trenger politikk. Hva skal vi med staten? Hvorfor ikke leve i anarki? Når vi har svart på dette, kan vi bygge opp vår ideologi fra grunnen. Når vi har gjort det, har vi kommet langt i å etablere et koherent og fullstendig Livssyn. Men vi blir aldri virkelig ferdige. Filosofi er ikke noe man kan gjøre på noen dager, eller år. Det er en aktivitet som bør følge oss hele livet, hvor vi alltid er villig til å utfordre og revurdere det vi allerede tror.


Litteratur:

James Ladyman et. al. - "Every Thing Must Go"

Nicholas Rescher - "Philosophical Reasoning"

Richard Carrier - "Sense and Goodness without God"

1 comment:

  1. Hi there, yeah this paragraph is truly fastidious and I have learned lot of things from it about
    blogging. thanks.
    Also visit my blog post : suplemen fitness

    ReplyDelete