Monday, January 25, 2010

Verdien av Toleranse


Hvis vi skal skape ”himmel” på jorden, er toleranse en essensiell dyd, fordi, der hvor menneskerettigheter krenkes, finnes dehumanisering og dens konsekvenser: undertrykkelse, forfølgelse og diskriminering. I fravær av toleranse, blir livet et ”helvete”: holocaust, dhimmi-ordningen og apartheid er historiske beviser. Humanist Rene Dubos sa: ”Menneskelig mangfold gjør toleranse til mer enn en dyd; det gjør den til en forutsetning for overlevelse.”

Hva er toleranse? "Toleranse” er en betinget aksept eller ikke-hindring av tro eller handlinger man anser som feilaktige eller umoralske. Rabbiner Joshua Liebman sa: ”Toleranse er den positive og hjertelige innsats for å forstå en annens tro, praksis og vaner uten nødvendigvis å dele eller akseptere dem.” Intoleranse er dermed den politiske atferd av å forsøke hindre eller begrense tro eller handlinger, enten ved forbud eller vold. John F. Kennedy sa: “Toleranse innebærer ikke mangel på forpliktelse til egen tro. Heller, den fordømmer undertrykkelse og forfølgelse av andres.”

I fravær av uenighet er behovet for toleranse eliminert; da er det snakk om likegyldighet eller bekreftelse. For eksempel, når den nederlandske politikeren Geert Wilders sier at koranen er fascistisk eller David Irving fornekter holocaust, utviser ikke muslimer og jøder toleranse hvis de er enige eller likegyldige. Det er kun hvis de føler seg fornærmet at, ikke bare et behov, men et krav om toleranse oppstår. Evelyn Beatrice Hall sa: "Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil forsvare til min død din rett til å si det." Hvis muslimer og jøder tolererer uttalelsene, betyr ikke det at de sier seg enig i innholdet; det er ytringsfriheten som forsvares. Filosof Robert G. Ingersoll sa: "Toleranse er å gi til alle andre mennesker de rettigheter du krever selv."

I toleranse ligger respekt for menneskerettigheter. Den jødiske nazist-jakteren Simon Wiesenthal sa at: “Toleranse og menneskerettigheter krever hverandre.” Med rettigheter følger ansvar, en moralsk forpliktelse til forsvar av medmenneskers frihet, fordi, hvis du diskriminerer, kan du ikke kreve toleranse, fordi det er urimelig at de skal respektere deg, hvis du er uvillig til å gi dem likestilling. Journalist Walter Lippmann sa: ”Mens hvert enkelt menneske krever frihet som et spørsmål om rettighet, er den frihet han gir til andre mennesker et spørsmål om toleranse.” Fysiker Albert Einstein sa: ”Lover alene kan ikke sikre ytringsfrihet; for at alle mennesker skal kunne presentere sitt syn uten straff, må det være en ånd av toleranse i hele befolkningen.”

Det gylne bud eller ”prinsippet om gjensidighet”, krever empati – evnen til å innta perspektivet til andre mennesker og handle ut ifra det, dermed ikke å påføre medmennesker den ”lidelse” man selv forsøker å unnslippe. Med ”lidelse” mener man ikke kun negative følelser eller noe subjektivt kriterium. Frie handlinger kan ofte provosere eller såre. For eksempel, kan ytringsfriheten brukes til å ytre meninger som fornærmer. Men for at en handling skal rettmessig kunne forbys eller begrenses, må det rasjonelt demonstreres at denne handlingen faktisk er "alvorlig", i den forstand at den volder skade mot samfunnet eller krenker én eller flere personers rettigheter. Dette er toleransens grense. Det er dermed egentlig ikke et spørsmål om toleranse vs. intoleranse, men hvor vi burde sette ned foten, fordi hvis vi virkelig ønsket ubegrenset toleranse, måtte vi kaste over bord Norges lover.

Ikke noe samfunn kan akseptere alt å spire. Når grupper i samfunnet fremmer krav, gjør de det ofte ved å formulere det som et spørsmål om toleranse. Det kan det selvfølgelig være. Men det kan også misbrukes, ved at man klasker konklusjonen i bordet, og glatter over problemstillingen. Multikulturalismen har definert toleranse som "respekt for alle ulikheter" - men det er feil. Å ukritisk akseptere mangfold uten å analysere hva de nye kulturelle faktorene bidrar med, kun for å unnå å bli kalt "intolerant" eller "rasist" eller "islamofob", vil ikke skape et bedre samfunn eller et lykkelig folk. Faktisk, den uforsiktige overseelsen av grenselandet fører ofte til opprettholdelse av undertrykking og lidelse. Multikulturalisme - ideen om at alle kulturer er like verdifulle og må få utfolde seg på sine egne premisser -er derfor en utopisk ønskedrøm, fordi mangfold i et samfunn kan kun være harmonisk hvis alle medlemmer respekterer visse felles grunnleggende verdier, en felles lov, hvor alle behandles likt av likemenn.

Toleranse er altså ikke et absolutt, men et politisk prinsipp og en etisk dyd. Politiker Margaret Chase Smith sa: ”Vi bør ikke tillate toleranse å degenerere til likegyldighet.” Intoleranse må kun tolereres i den grad den ikke truer samfunnets levedyktighet. Filosof Karl Popper sa: ”Vi bør derfor kreve, i toleransens navn, retten til ikke å tolerere det intolerante.” Dermed, har alle som verdsetter frihet, toleranse og menneskerettigheter, et moralsk ansvar til å kjempe mot dehumanisering og diskriminering. Arnulf Øverland sa: ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.”

No comments:

Post a Comment