Monday, April 19, 2010

Om Likestilling


Når vi sier at alle mennesker, uansett deres rase, kjønn, tro, osv., er likestilte, hva er det vi hevder? Hva sier ”prinsippet om likestilling”?

Likestilling innebærer ikke at vi bør behandle alle grupper identisk eller gi dem like rettigheter. Hvorvidt vi bør gjøre det avhenger av naturen til medlemmene av gruppene. Likhetsprinsippet krever identisk hensyn. Likt hensyn for ulike grupper kan føre til ulik behandling og forskjellige rettigheter. Vi tar ofte mest hensyn til barna, men likevel har voksne enkelte rettigheter som de ikke har. Barn har, for eksempel, ikke stemmerett, siden de ikke er modne nok til å forstå komplekse politiske problemstillinger og de samfunnsmessige konsekvensene av ulike politiske systemer i praksis. Likeledes, at kvinner bør ha rett til abort, betyr ikke dermed at menn også bør få abortrett, siden de ikke kan bli gravide.

Forsvarere av hierarkiske uegalitære samfunn har ofte påpekt at alle mennesker ikke er like, men kommer i ulike former og farger, med forskjellig moralsk og intellektuell kapasitet, og så videre. Dermed, hvis kampen for likestilling baserte seg på den faktiske likheten mellom mennesker, måtte vi slutte å kreve likestilling. Men, fra det faktum at en person er svart eller kvinne, kan vi ikke slutte til noe om personens intellektuelle eller moralske kapasitet, og dette er grunnen til at rasisme og sexisme er moralsk forkastelig. Den hvite rasist hevder at hvite er overlegne alle svarte – men dette er feilaktig. Enkelte svarte vil være overlegne enkelte hvite i alle relevante ferdigheter og evner. Kvinneundertrykkere hevder at kvinner er underlegne mannen – men dette er feilaktig. Enkelte kvinner er overlegne enkelte menn i alle relevante ferdigheter og evner. Vi burde derfor ikke basere vår kamp mot rasisme og sexisme på rent empirisk eller statistisk grunnlag. Det er farlig å hvile argumentene mot rasisme og sexisme på troen om at alle relevante forskjeller mellom personer er forårsaket hovedsakelig eller kun av miljøfaktorer. Motstandere av rasisme som tar denne forsvarslinjen vil ikke kunne unngå, hvis de følger logikkens regler, å måtte holde den posisjon at, hvis forskjeller i evner bevises å være genetisk knyttet til raser, så er rasisme moralsk forsvarlig.

Det er ikke behov for å hvile kampen for likestilling kun på utfallet av vitenskapelige funn. Den beste responsen til de som hevder å ha bevis på genetiske forskjeller i evner mellom raser eller mellom kjønnene, er ikke å klamre seg dogmatisk til en tro på at slike genetiske forklaringer er feilaktige. I stedet burde man poengtere at likestilling ikke avhenger av intelligens og moral, eller andre lignende forhold. Likestilling er en politisk ide, ikke en rent empirisk påstand; det er ikke en beskrivelse av en faktisk likhet mellom mennesker, men en preskripsjon for hvordan vi bør behandle medmennesker.

Det er ikke noen grunn til å anta at en faktisk forskjell i evne mellom to mennesker rettferdiggjør noen forskjell i hensyn gitt deres behov og interesser. Interessene til alle parter som potensielt kan påvirkes av en handling skal tas i betraktning. Velferden til ett individ er ikke av mer betydning enn velferden til et annet. Vår omsorg, empati og hensyn for andre personers interesser bør ikke avhenge av hvordan de er eller hvilke evner de har. Nøyaktig hva vår omsorg eller hensyn krever at vi gjør, kan variere etter karakteristikkene til de som berøres av våre handlinger. For eksempel, krever vår omsorg og hensyn til barn at vi lærer dem prinsippene for kritisk tenkning og setter dem på skolebenken.

Det grunnleggende prinsippet – å ta i betraktning interessene til alle vesener, uansett deres evner og ferdigheter – må utvides til å gjelde alle levende vesener: svarte og hvite, homo og hetero, ateister og religiøse, kvinner og menn, mennesker og andre dyr.

No comments:

Post a Comment