Tuesday, June 15, 2010

Livssynssymboler i Rettssaler


I en hårreisende avgjørelse har Domstoladministrasjonen bestemt at det ikke vil bli forbud mot religiøse og politiske symboler i norske domstoler. Ifølge styret må problemstillinger knyttet til slike symboler løses ved holdningsarbeid, og hvis partene i en rettsforhandling har innvendinger mot bruk av slike symboler, må det tas opp gjennom inhabilitetsbestemmelsene.

Man kan godt spørre seg om det da er tillatt for en dommer å møte opp i Bandidos-jakke eller med hakekors. Fordi enten må alle symboler tillates, eller alle forbys, eller så må grensen trekkes et annet sted – og hvor bør da gå? Kan et jurymedlem stille opp i burka, eller en rettsbetjent i niqab? Og, hva vil skje den dagen en tiltalt muslimsk kvinne med hijab stiller i retten og møter en dommer med den jødiske kippaen på hodet?

Forestill deg at en Brann-supporter møter opp i retten fordi han har slått ned en Rosenborg-supporter. Supporteren er ikledd Brann-drakt, entrer lokalet, og får sjokk når han ser at dommeren er ikledd Rosenborg-drakt. Ville det være urimelig for den tiltalte å klage over dommers inhabilitet? Og hvis kun det å indikere en estetisk preferanse – i dette eksempelet hvilket fotballag man heier på – ser ut til å være uakseptabelt, kan det neppe være mindre urovekkende med religiøse og politiske symboler.

Det har blitt hevdet at bruk av, for eksempel, hijab ikke vil påvirke en persons objektivitet eller nøytralitet. Men vi vet fra psykologisk forskning at bekledning kan påvirke atferd, både vår egen og hvordan andre opptrer mot oss. Dette gjelder spesielt plagg som symboliserer en bestemt rolle, som er assosiert med visse holdninger og atferdsmønster. Husker du hvordan det var å ikle seg russe-genseren, og hvordan, nesten på magisk vis, mange inhibisjoner forduftet. Russ forventes å finne på sprell, og drakten assosieres med denne forventningen. Vi vet at slike forventninger kan ha betydelig innvirkning på individers atferd.

At representanter for statsmakten skal kunne bruke synlige religiøse eller politiske symbol under utøvning av yrket sitt er uforenlig med elementære rettsstatlige prinsipp. Statsmakten skal være livssynsnøytral, og derfor følger det at de som representerer statsmakten skal være livssynsnøytrale. Livssyn er en privatsak. Ved sin nøytralitet verner statsmakten om enkeltindividets rett livssynsfrihet. Fjerner man nøytraliteten, bryter man ned et rettsstatlig skille mellom privatsfære og statsmakt, og man fjerner et vilkår for livssynsfrihet.

At representanter for statsmakten ikke markerer sine livssynspreferanser er nødvendig for at de skal kunne utføre sin yrkesfunksjon uten å bli oppfattet som representanter for noe annet enn staten. Representanter for statsmakten skal opptre på en måte som inngir respekt og tillit, og følge prinsipper som ikke gir tvil om objektivitet og nøytralitet. Dersom religiøse eller politiske symboler benyttes i retten, kan det skape mistanke om at forutinntatte holdninger påvirker domsavgjørelsen. Denne mistanken vil dermed tære på respekten og tilliten til rettssystemet.

Derfor skal dommere, osv. opptre i plagg som fremhever deres nøytralitet og objektivitet. De skal utøve en bestemte rollefunksjon og overholde de krav som stilles i tjenesten; de skal ikke opptre som privatpersoner og fronte personlige preferanser. Altså må personlige preferanser vike for rollekravene.

Man kan derfor ikke forsvare bruk av religiøse symboler ved prinsippet om religionsfrihet. Det er en menneskerett å velge og å utøve det livssyn man selv ønsker; men det er ikke en menneskerett å bli det man ønsker. Den enkeltes ønske om å bære symboler som hijab, turban, kipa og kors må vike for det grunnleggende hensynet til at domstolene fremtrer objektivt og nøytralt. Hvis du ikke klarer å legge fra deg dine religiøse symboler hjemme før du går på jobb, hvordan du da ikke la personlige preferanser påvirke din objektivitet?

Konklusjonen bør være åpenbar: det skal være uniformsplikt som gjelder for alle representanter for staten. Alle religiøse eller politiske symboler bør forbys der statens ansatte bærer uniform eller utøver makt på statens vegne. Fagdommere, aktor, protokollførere, saksbehandlere, jurymedlemmer, og rettsbetjenter må ha en nøytral påkledning når de opptrer i retten.

No comments:

Post a Comment