Thursday, April 22, 2010

Existence of God: Prudential Arguments


In debate about the existence of god, theists usually present arguments which attempt to show that we are justified in believing that a god exists. This justification is epistemic: a belief is justified if and only if there are good reasons for thinking that it is true. Good reasons include a priori proof and scientific observations.

If that fails, they may present (‘prudential’) arguments which attempt to show that belief in god is justified even if we don’t know that such a god exists. This justification is consequential: a belief is justified if you benefit from holding the belief. There are several types of prudential arguments:


Pascal’s Wager
Even though the existence of God cannot be determined through reason, a person should wager as though God exists, because living life accordingly has everything to gain, and nothing to lose.

The Will to Believe
In general we ought to believe propositions if and only if we have adequate evidence in favor of them. Sometimes, however, the evidence does not allow us to come to a conclusion either way about the truth of a proposition. The question of the existence of god is not intellectually resolvable. Therefore, it is intellectually permissible to believe that a god exists.

Argument from Solace
Belief in God gives my life meaning and provides solace in times of distress. Without such a belief, I would be unable to cope with the traumas of daily life and my life as a whole would be immeasurably worse. So, I am (consequentially) justified in holding the belief and resisting any attempts to persuade me out of it.

Tuesday, April 20, 2010

Book Review: The Christian Delusion (2010)


Edited by John Loftus
Foreword by Dan Barker
Paperback: 385 pages

This is probably the best critique of the Christian faith ever published as a book. Each chapter is written by an expert on its topic. I highly recommend it. Buy it and read it!

Visit the companion website where critics of this book will be responded to by the authors and where there are several bonus chapters that didn't make it into the final edition for lack of space to include them.


Table of Contents

Foreword (Dan Barker)
Introduction (John Loftus)

Part 1: Why Faith Fails
1. The Cultures of Christianities (Dr. David Eller)
2. Christian Belief through the Lens of Cognitive Science (Dr. Valerie Tarico)
3. The Malleability of the Human Mind (Dr. Jason Long)
4. The Outsider Test for Faith Revisited (John Loftus)

Part 2: Why The Bible is Not God’s Word
5. The Cosmology of the Bible (Edward Babinski)
6. The Bible and Modern Scholarship (Paul Tobin)
7. What we’ve Got Here is a Failure to Communicate (John Loftus)

Part 3: Why The Christian God is Not Perfectly Good
8. Yahweh is a Moral Monster (Dr. Hector Avalos)
9. The Darwinian Problem of Evil (John Loftus)

Part 4: Why Jesus is Not the Risen Son of God
10. Jesus: Myth and Method (Dr. Robert Price)
11. Why the Resurrection is Unbelievable (Dr. Richard Carrier)
12. At Best Jesus Was a Failed Apocalyptic Prophet (John Loftus)

Part 5: Why Society Does not depend on Christian Faith
13. Christianity Does Not Provide the Basis for Morality (Dr. David Eller)
14. Atheism Was Not the Cause of the Holocaust (Dr. Hector Avalos)
15. Christianity Was Not Responsible for Modern Science (Dr. Richard Carrier)

Bonus Chapters
The Will of God by Dr. Richard Carrier
God and Animals by John W. Loftus
Darwin and Hitler by Dr. Hector Avalos
Modern Democracy by Dr. Richard Carrier

Monday, April 19, 2010

Om Likestilling


Når vi sier at alle mennesker, uansett deres rase, kjønn, tro, osv., er likestilte, hva er det vi hevder? Hva sier ”prinsippet om likestilling”?

Likestilling innebærer ikke at vi bør behandle alle grupper identisk eller gi dem like rettigheter. Hvorvidt vi bør gjøre det avhenger av naturen til medlemmene av gruppene. Likhetsprinsippet krever identisk hensyn. Likt hensyn for ulike grupper kan føre til ulik behandling og forskjellige rettigheter. Vi tar ofte mest hensyn til barna, men likevel har voksne enkelte rettigheter som de ikke har. Barn har, for eksempel, ikke stemmerett, siden de ikke er modne nok til å forstå komplekse politiske problemstillinger og de samfunnsmessige konsekvensene av ulike politiske systemer i praksis. Likeledes, at kvinner bør ha rett til abort, betyr ikke dermed at menn også bør få abortrett, siden de ikke kan bli gravide.

Forsvarere av hierarkiske uegalitære samfunn har ofte påpekt at alle mennesker ikke er like, men kommer i ulike former og farger, med forskjellig moralsk og intellektuell kapasitet, og så videre. Dermed, hvis kampen for likestilling baserte seg på den faktiske likheten mellom mennesker, måtte vi slutte å kreve likestilling. Men, fra det faktum at en person er svart eller kvinne, kan vi ikke slutte til noe om personens intellektuelle eller moralske kapasitet, og dette er grunnen til at rasisme og sexisme er moralsk forkastelig. Den hvite rasist hevder at hvite er overlegne alle svarte – men dette er feilaktig. Enkelte svarte vil være overlegne enkelte hvite i alle relevante ferdigheter og evner. Kvinneundertrykkere hevder at kvinner er underlegne mannen – men dette er feilaktig. Enkelte kvinner er overlegne enkelte menn i alle relevante ferdigheter og evner. Vi burde derfor ikke basere vår kamp mot rasisme og sexisme på rent empirisk eller statistisk grunnlag. Det er farlig å hvile argumentene mot rasisme og sexisme på troen om at alle relevante forskjeller mellom personer er forårsaket hovedsakelig eller kun av miljøfaktorer. Motstandere av rasisme som tar denne forsvarslinjen vil ikke kunne unngå, hvis de følger logikkens regler, å måtte holde den posisjon at, hvis forskjeller i evner bevises å være genetisk knyttet til raser, så er rasisme moralsk forsvarlig.

Det er ikke behov for å hvile kampen for likestilling kun på utfallet av vitenskapelige funn. Den beste responsen til de som hevder å ha bevis på genetiske forskjeller i evner mellom raser eller mellom kjønnene, er ikke å klamre seg dogmatisk til en tro på at slike genetiske forklaringer er feilaktige. I stedet burde man poengtere at likestilling ikke avhenger av intelligens og moral, eller andre lignende forhold. Likestilling er en politisk ide, ikke en rent empirisk påstand; det er ikke en beskrivelse av en faktisk likhet mellom mennesker, men en preskripsjon for hvordan vi bør behandle medmennesker.

Det er ikke noen grunn til å anta at en faktisk forskjell i evne mellom to mennesker rettferdiggjør noen forskjell i hensyn gitt deres behov og interesser. Interessene til alle parter som potensielt kan påvirkes av en handling skal tas i betraktning. Velferden til ett individ er ikke av mer betydning enn velferden til et annet. Vår omsorg, empati og hensyn for andre personers interesser bør ikke avhenge av hvordan de er eller hvilke evner de har. Nøyaktig hva vår omsorg eller hensyn krever at vi gjør, kan variere etter karakteristikkene til de som berøres av våre handlinger. For eksempel, krever vår omsorg og hensyn til barn at vi lærer dem prinsippene for kritisk tenkning og setter dem på skolebenken.

Det grunnleggende prinsippet – å ta i betraktning interessene til alle vesener, uansett deres evner og ferdigheter – må utvides til å gjelde alle levende vesener: svarte og hvite, homo og hetero, ateister og religiøse, kvinner og menn, mennesker og andre dyr.