Etikken av Mannlig Omskjæring

Omskjæring er et kirurgisk inngrep hvor man fjerner deler av eller hele forhuden til penis. Ca 30 % av verdens menn er omskåret. Begrunnelsene gitt for omskjæring kan være religiøse og/eller medisinske. Enkelte foreldre omskjærte sin sønn fordi de ville at han skulle ”se ut som” faren, eller fordi ”alle andre gjør det.”

Jødedommen og Islam har lang tradisjon med rituell omskjæring, hvor man begrunner inngrepet særlig med henvisning til religiøse skrifter. I tillegg, vil man ofte omskjære sønnen fordi man tror det har medisinsk nytteverdi. Tidligere har det blitt hevdet at omskjæring kunne beskytte mot eller være en behandling for, blant annet, leddgikt, epilepsi, hodepine, alkoholisme, eksem, og masturbasjon. En annen begrunnelse har vært at man skulle svekke mannens seksuelle begjær.

Det har blitt anslått at ca. 2000 guttebarn vil bli omskjært i Norge i år. I fjor ble 132 omskåret ved offentlige sykehus, mens resten av inngrepene ble utført ved private klinikker eller av tradisjonelle praktikanter. Flere eksperter innen medisin, sexologi, og etikk har fremmet forslag om forbud mot omskjæring av guttebarn, hvor foreslått aldersgrense varierer fra 15 til 18 år.



Problemstilling

Er omskjæring av guttebarn medisinetisk forsvarlig? Hvis ikke, kan praksisen likevel forsvares på religiøst/kulturelt grunnlag, eller bør praksisen forbys?



Medisinetikk og Bevisbyrde

Et kirurgisk inngrep har kun medisinsk indikasjon hvis fordelene veier tyngre enn ulempene, og det ikke finnes en alternativ prosedyre som er mer fordelaktig. Barn skal kun utsettes for medisinsk behandling hvis sykdom eller abnormalitet er indikert, eller hvis det kan overbevisende demonstreres at en medisinsk intervensjon er i barnets beste interesse.

Siden frisk hud ikke bør fjernes fra et barn, med mindre det er medisinsk indikasjon, ligger bevisbyrden på de som forsvarer omskjæring av guttebarn. Derfor må forsvarerne vise at det er hevet over rimelig tvil at omskjæring er etisk forsvarlig. På de punkt hvor data/fagfolk strides, skal tvilen komme forbudssiden til gode.



Fordeler med Omskjæring

Hygiene: Det hevdes ofte at en omskåret penis er lettere å holde ren. Det er ikke noe bevis for at omskjæring fører til optimal penishygiene. Omskjærte menn må regelmessig vaske penis, hele livet, bl.a. for å unngå infeksjoner. Dessuten, tar det ikke lang tid eller stor kraftanstrengelse å trekke tilbake forhuden for å rengjøre under, og de fleste smågutter har ikke noe problem med å ta vare på sin egen penis (det kan være vanskeligere å få dem til å vaske håret).

Hos små barn er forhuden lukket rundt penishodet, og kan ikke trekkes tilbake. Man skal ikke forsøke trekke tilbake forhuden med makt, fordi det kan lett oppstå rifter, være smertefullt og kan føre til infeksjoner. Man trenger derfor bare å rengjøre utsiden av penis; det kreves ingen spesiell behandling. Når en gutt kan trekke tilbake forhuden, er en enkel rensing alt som trengs. Man skal ikke vaske penishodet med såpe, kun med vann. Vigorøs vasking med sterk såpe kan skade naturlige substanser som gir beskyttelse mot infeksjon. Det er faktisk vanskeligere å rengjøre et spedbarns omskjærte penis, fordi man må forsiktig rengjøre rundt såret, passe på at det er rent og ta på salve.


Fimose: Omskjæring vil forhindre fimose, en tilstand som kan føre til infeksjoner, nedsatt seksuell nytelse og smertefull ereksjon. Men kan ha for trang forhud hele livet uten plager, og om det skulle oppstå problemer, kan det enkelt behandles, deriblant med steroidkrem eller operasjon.


Balanitt: Omskjæring vil forhindre at man får infeksjon under forhuden, som skaper smerte. Men dette er en ufarlig sykdom og tilstanden er forbigående, selv om den har en tendens til å komme tilbake. Balanitt er, blant annet, forårsaket av dårlig underlivshygiene. Sykdommen vil som regel behandles tilfredsstillende med medisiner, men hvis det ikke hjelper kan en liten operasjon være nødvendig.


Urinveisinfeksjon (UVI): Noen studier viser at omskjæring kan gi en liten beskyttelse mot UVI, mens andre studier viser enten ingen beskyttelse eller økt risiko, spesielt hvis inngrepet utføres av tradisjonelle praktikanter. UVI hos småbarn kan, bl.a., forårsakes av at forhuden trekkes tilbake for tidlig, de bades i boblebad eller anormalitet i urinveien. Brystamming gir noe beskyttelse mot UVI de første 6 månedene av livet. UVI er vanligvis ufarlig, og kan enkelt behandles.


Peniskreft: Ca. 1 av 100,000 menn i USA vil få peniskreft i løpet av livet, hvorav de fleste vil være over 60 år når de får diagnosen (ca 7 % yngre enn 30 år). I 2010 fikk 12,500 amerikanske menn diagnosen, hvorav 310 døde (nesten 25 %). Flere studier har funnet at peniskreft nesten aldri forekommer hos menn som ble omskjært som spedbarn, og at desto lengre man utsetter omskjæring, desto mindre beskyttelseseffekt har det. Rutinemessig neonatal omskjæring vil derfor redde livet til nesten alle menn fra peniskreft, og redde flere liv enn hvis man satte aldersgrense til 15 år eller høyere.

Det skal nevnes at disse studiene har mottatt betydelig negativ kritikk, og hvor stor beskyttelseseffekt omskjæring har er kontroversielt. Men la oss for argumentasjonens skyld anta at omskjæring reduserer nesten all risiko. Det fødes ca 4 millioner barn hvert år i USA. Det er estimert at ca 1 av 10,000 omskjærte guttebarn dør som følge av inngrepet. Hvis alle guttebarn i USA ble omskjært, vil ca. 400 dø hvert år som følge av dette. Altså, hvis vi innfører rutinemessig neonatal omskjæring ville vi ikke redde flere liv, men flere ville dø.

Det er større risiko for at en mann dør av brystkreft, men ingen har foreslått rutinemessig fjerning av menns bryst som preventiv intervensjon. Og, det er større risiko for at kvinner dør som følge av kreft i kjønnsleppene, likevel er alle former for omskjæring av kvinner forbudt i Norge.


Utholdenhet: Et argument fremmet i forsvar av omskjæring er at menn ”holder ut” lengre når de har sex, på grunn av at penishodet er mindre sensitivt. Dette argumentet motsider den ofte gjentatte påstanden at omskjæring ikke reduserer sensitiviteten til penis. Argumentet er irrelevant, siden vi her vurderer etikken av omskjæring på barn som ikke er seksuelt aktive og som er under den seksuelle lavalder. Dessuten er det en rekke teknikker man kan lære seg for å utsette orgasme, deriblant Start&Stopp-teknikken: man trener seg opp til å kjenne når man er på terskelen til orgasme, slik at når man kommer til terskelen, tar man en "kunstpause", enten ved å stoppe å ”jokke” eller bytte stilling. Man kan også trene utholdenhet ved å masturbere regelmessig. I tillegg finnes det salver som demper sensitiviteten til penis.


Seksuelt overførbare sykdommer: Det har blitt hevdet at omskjæring gir noe beskyttelse mot, blant annet, syfilis, herpes og HIV – sistnevnte er spesielt kontroversiell. Om det er riktig eller ikke er irrelevant her, siden vi vurderer etikken av omskjæring på barn som ikke er seksuelt aktive og som er under den seksuelle lavalder.



Ulemper med Omskjæring

Seksuell nytelse: Ved omskjæring fjerner man opp mot 50 % av all penishud, og penis blir mindre i både omkrets og lengde (i snitt 8 millimeter). Forhuden har en høy konsentrasjon av erogene reseptorer og nerveendinger som er svært følsomme. Ved omskjæring fjernes fem av de mest sensitive områdene på penis.

Forhuden har flere funksjoner: den beskytter penishodet mot friksjon, skader og infeksjon; bevarer penishodets sensitivitet ved å holde det fuktig og mykt, samt ved å hindre at det hele tiden gnir mot undertøyet. Når man har sex, sørger penishodet for lubrikasjon, ved å lagre, utskille og distribuere smegma og pre-ejakulatorisk veske. Den minimerer friksjon når penis går inn og ut av vagina. Og den øker seksuell nytelse ved å gli opp og ned skaftet, samt ved å stimulere penishodet ved vekselvis å dekke og eksponere det.

Menn omskjært som voksen rapporterer ofte et betydelig tap av sensitivitet, noe som svekker seksuell tilfredsstillelse. Flere tusen amerikanske menn forsøker ikke-kirurgiske metoder for å restaurere forhuden, og enkelte betaler for kirurgisk rekonstruksjon. Ingen av disse metodene vil gi dem tilbake alle funksjonene til forhuden, men det rapporteres om økt seksuell tilfredsstillelse både av mannen og hans seksuelle partner.

Menn som har hatt seksuell erfaring med både intakt og omskåret penis, foretrekker som regel alltid den intakte penis. I en studie sa 85 % av kvinner som har hatt seksuell erfaring med både omskjærte og intakte peniser at de foretrakk en intakt penis. Kvinnene rapporterte også at vaginal sex med omskjært penis førte til mer ubehag og færre orgasmer, enn når de hadde sex med en intakt penis.
Konsekvensen av omskjæring kan bli redusert seksuell tilfredsstillelse (også for seksuelle partnere), forsinket orgasme (og færre orgasmer for seksuelle partnere), og for lite penishud for en komfortabel ereksjon (man kan få smerter og/eller begynne blø).


Respons til Inngrepet: Nyfødte barn oppfatter smerte mer intenst enn eldre barn og voksne. De kan tilføres alvorlige traumer ved smerte. Omskjæring er ekstremt smertefullt. Når omskjæring har blitt sammenlignet med andre neonatale medisinske prosedyrer, har man funnet at det er den mest smertefulle, og prosedyren varer fra 5 til 45 minutt. Selv den beste smertestillende prosedyre eliminerer ikke all smerte, og effekten av smertestillende avtar før den postoperative smerten avtar helt. Operasjonssåret på penis vil være smertefullt i én til to uker etter inngrepet.

Enkelte barn gråter så kraftig at de ikke klarer puste, og blir blå i ansiktet på grunn av oksygenmangel. I ett dokumentert tilfelle gråt et barn så kraftig at magesekken sprakk. Uten smertelindring vil mange barn gå i sjokk eller besvime, og inngrepet vil være traumatisk. Det er derfor uetisk og barbarisk å utføre omskjæring uten smertelindring.

Foreldre som er vitne til omskjæring av sitt barn rapporterer ofte om grusomme skrik. Mange foreldre får sjokk og er oppskaket i flere dager etterpå. Noen tar etter en slik erfaring resolutt avstand fra omskjæring og angrer bittert på at de utsatte sitt barn for inngrepet.

Etter inngrepet vil mange spedbarn endre søvnmønster, bli mer irritable og vanskeligere å trøste. Kvaliteten av barn-mor interaksjon svekkes i de påfølgende dagene. Enkelte psykologer har hevdet at omskjæring kan ha langvarig traumatisk effekt, ved endring i atferd og smerterespons i flere måneder etter inngrepet.


Komplikasjoner: Raten av operative komplikasjoner på sykehus er anslått til å ligge mellom 0.2 til 0.6 % i USA, hvor mesteparten er mindre alvorlige. Men dette gjelder kun komplikasjoner oppdaget før utskrivning fra sykehus. Raten av komplikasjoner senere er ukjent, men antatt å være betydelig.

En komplikasjon som kan oppstå er blødning, men det er sjelden man trenger blodoverføring, og i det har blitt hevdet at i de fleste tilfeller hvor dette medfører død, har barnet hatt blødersykdom. Faktisk, en jødisk lov sier at hvis to sønner av den samme mor blør til døde som følge av omskjæring, er alle fremtidige sønner av moren fritatt fra ritualet.

Det kan oppstå infeksjoner, hvorav de fleste er milde og kan enkelt behandles, men en sjelden gang kan de føre til, blant annet, koldbrann, hjernehinnebetennelse, og blodforgiftning. Av og til blir for mye eller for lite forhud fjernet slik at man må inn til ny operasjon. En sjelden gang forsvinner penis ”innover” og må ”hentes ut”. En annen sjelden komplikasjon er når penishodet amputeres på grunn av feiltak i prosedyren. Det er også dokumenterte tilfeller av at hele penis går tapt, og gutten har blitt kirurgisk operert til å bli jente. Forekomsten av alvorlige komplikasjoner er langt høyere hvis inngrepet ikke utføres på sykehus av kvalifisert personell.


Død: Omskjæring kan indirekte forårsake død ved blodtap, reaksjon på smertestillende, infarkt, infeksjon, blokkering av urinveien, osv. En studie estimerte at ca 1 av 10,000 barn dør av omskjæring i USA hvert år. Raten av dødsfall er langt høyere hvis inngrepet ikke utføres på sykehus av kvalifisert personell. I løpet av juni 2010, døde minst 40 og over 100 havnet på sykehus i Sør-Afrika.



Medisinsk Indikasjon

Store nasjonale medisinske organisasjoner i blant annet USA, Canada, England, og Nederland har konkludert med at fordelene ikke overveier ulempene. Det er altså ikke medisinsk indikasjon, og de anbefaler derfor ikke rutinemessig omskjæring. Det norske Rådet for Legeetikk har uttalt at, siden det ikke er medisinsk indikasjon, så er rutinemessig omskjæring medisinetisk uforsvarlig.



Informert Samtykke

Motstandere av omskjæring gir ofte som argument for et forbud at små barn ikke kan gi informert samtykke (IS) til inngrepet. Men vi utsetter barn for medisinske prosedyrer selv om de ikke har gitt sitt eget IS til det, for eks. når vi vaksiner dem. Slike medisinske intervensjoner er forsvart ved at det er medisinsk indikasjon, og at enhver fornuftig person, med fri vilje, informert om de relevante fakta og argumenter, ville ha valgt for seg selv å bli vaksinert som barn.

Hvis det ikke er medisinsk indikasjon for en behandling, vil et surrogatsamtykke gitt av en representativ for barnet mangle gyldighet. Utførelse av en medisinsk prosedyre uten gyldig samtykke er uetisk. Ikke-terapautisk omskjæring er derfor uetisk, ikke minst fordi barnet må bære konsekvensene av inngrepet. Dette gir grunn til å sette en aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring til minst 16 år, som er den helserettslige myndighetsalderen i Norge.



Foreldreretten

Hva om du hørte en nyhetssak om et nazistisk forelderpar som tatovere hakekorset på ryggen til sin nyfødte sønn, eller et humanistisk forelderpar som tatoverte ”ateist” på brystet til sin sønn; burde staten godta dette? Nei? I så fall, hvorfor? Har ikke disse foreldrene juridiske rettigheter til å bestemme hva som er best for deres barn? Har ikke disse foreldrene rett til å praktisere sin tro slik de ser det best? Tatovering ikke er irreversibel, og barnet kan jo likevel endre sitt livssyn senere i livet.

De fleste vil nok mene at dette ville konstituere et overgrep mot barna. Det skurrer umiddelbart med vår intuitive moralske sans. Hvorfor? Trolig fordi vi mener at barn, i prinsippet, ikke skal utsettes for en praksis hvis vi kan rimelig anta at de ikke ville ha valgt det for seg selv hadde de kunnet gi sitt informerte samtykke.

Forsvarere av religiøs omskjæring hevder at et forbud vil krenke foreldrenes rett til å bestemme hva som er best for sine barn. Men foreldre har ikke rett til å gjøre hva som helst mot sine barn – skolegang er obligatorisk og fysisk avstraffelse er forbudt. Hvis en praksis er vist å være skadelig for barnets psykiske eller fysiske helse, kan man ikke appellere til foreldrenes juridiske rettigheter.

At alle har en menneskerett til å dyrke sin egen kultur og utøve sin religion, kan ikke forstås slik at staten ikke har anledning til å forby skadelige tradisjoner. Religionsfriheten er ikke absolutt, den har en grense. Den må alltid veies mot andre menneskerettigheter. Friheten gir ikke en lisens til å gjøre hva som helst: du kan ikke forsvare et drap på en utro kone ved steining fordi det står i Bibelen at det er slik man bør slå ned på utroskap.

Foreldre har et privilegium til å ta surrogatbestemmelser på sitt barns vegne, men kan ikke forvalte denne juridiske rettigheten på en måte som krenker barnets menneskerettigheter. Barn er avhengige av voksne til å ta vare på deres interesser, og er derfor en sårbar gruppe. Det betyr at barnets beste alltid skal være i hovedfokus og deres interesser skal alltid ha forrang.



Argument fra Religion

Jødedommen: Jøder vil kunne henvise til 1. Mosebok, 17:9-14, hvor Gud sier til Abraham at omskjæring er et symbol på pakten mellom alle hans etterkommere og Gud, og at hvert eneste guttebarn skal omskjæres når det er åtte dager gammelt. Imidlertid, står det også at den som ”ikke har fått forhuden skåret bort, han skal utryddes av sitt folk”. Hvis jøder hevder at de må følge alle Guds befal, burde de myrde alle intakte jødiske gutter og menn – men de ignorerer dette befalet, hvilket betyr at de også kan ignorere befalet om omskjæring. For de jødiske foreldre som ikke vil få sin sønn omskåret, finnes det et alternativ, en navneseremoni kalt ”bris shalom.”

Islam: Det står ingenting om omskjæring i Koranen og flere koranvers kan tolkes som at omskjæring ikke bør tillates (e.g., Allah skapte mennesket perfekt, 95:4; og Satan vil forsøke lure muslimer til å forvrenge Guds skaperverk, 4:119). Det er derfor stor konsensus blant muslimske lærde om at den menneskelige kropp ikke skal vansires.

Imidlertid, er det flere fortellinger (flertall: ahadith; entall: hadith) som sier at profeten Muhammed ble født uten forhud (ikke omskjært), og at noen få av de første muslimene omskår seg for å ”ligne på” profeten. Det er en hadith som lister opp hygieniske tiltak som anbefales, deriblant omskjæring (Sahih al-Bukhari, 72: 779), men det flere hadith som lister opp de samme anbefalninger uten å nevne omskjæring (e.g., Sahih Muslim, 2: 502).

Det er retninger innen Islam som ikke anser omskjæring som obligatorisk, men kun anbefalt. Flere islamske lærde har gått ut mot omskjæring av jenter, og argumentert at, siden det har blitt demonstrert at praksisen er skadelig, så kan den forbys. Det betyr at det finnes teologiske tolkninger og argumenter som kan forenes med et forbud mot omskjæring av barn.



Surrogatvalg

En etisk tommelfingerregel når man skal ta bestemmelser på vegne av en annen person er å stille seg det følgende spørsmål: hva ville personen ha valgt for seg selv? Det betyr at en representativ skal vurdere alle fakta og argumenter objektiv, og se dem i lys av interessene til personen valget tas på vegne av. Nestekjærlighetsbudet – som finnes i en variant i alle store livssyn – lyder som følger: ”Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg.” Hvordan ville vi at våre foreldre skulle forvalte deres privilegium til å ta avgjørelser på vegne av oss når vi var barn?

De foreslåtte medisinske fordelene fremsatt som begrunnelse for omskjæring av guttebarn er enten irrelevante, kan unngås ved bedre metoder, eller hvis de forekommer, kan behandles enkelt. Ulempene inkluderer blant annet at man svekker seksuell nytelse, kan få en rekke seksuelle problemer, og i verste tilfelle blir penishodet amputert eller du dør. Hvor mange menn ville valgt for seg selv å ha blitt omskjært som barn? Det er rimelig å konkludere med et negativt svar. Hva sier dette etikken av at foreldre får sine sønner omskåret? Indikerer ikke dette at det er uetisk av foreldre å ta et valg på vegne av sin sønn som han med all sannsynlighet ikke ville ønsket hvis han kunne si sin mening?



Barns Rettigheter

Den mildeste form for kvinnelig omskjæring er kalt ”prikking” – man prikker i forhuden til klitoris til det blør litt (én dråpe er nok). Ikke noe hud er fjernet, det er ikke noen større eller varig skade, og seksuell funksjon blir ikke forringet. Burde denne formen for kvinnelig omskjæring forbys? ”Ja” – sier FN og WHO, og har intensivert sin globale kampanje for å eliminere alle former for kvinnelig omskjæring.

Siden mannlig omskjæring alltid er mer omfattende og skadelig enn de mildeste formene for kvinnelig omskjæring, burde ikke slik praksis også forbys? De som er mot alle former for kvinnelig omskjæring burde være for et forbud av ikke-terapautisk omskjæring av gutter.

Når det gjelder jentebarns menneskerettigheter, vil ikke noe kompromiss bli gjort i forhold til denne praksisen. Foreldrene kan forsøke argumentere at det er en religiøs plikt; at praksisen er viktig for jentas identitet; at de har rett til å bestemme hva som er best for jentebarnet; at praksisen er en eldgammel tradisjon; at utenforstående ikke kan dømme deres kultur, osv. – men vi har avfeid alle slike argumenter og ment de ikke er holdbare.

Det eneste man har ansett som relevant i vurdering om kvinnelig omskjæring bør forbys er: de empiriske fakta om hvilke konsekvenser omskjæring kan ha for jenters fysiske og psykiske helse, og om hvorvidt praksisens natur gjør at den krenker noen av barns menneskerettigheter. Så hvorfor gjør vi ikke dette når det gjelder guttene? Hvorfor fortjener ikke gutter den samme grad av respekt for deres menneskerettigheter? Det er en form for diskriminering her, i at gutter ikke nyter den samme beskyttelse under loven som jentene.

Barneombudet i både Norge og Danmark har tatt til orde for forbud mot omskjæring av guttebarn. Barnekonvensjonen gir barn rett til, blant annet, å bli beskyttet mot alle former for fysisk eller psykisk vold (jf. art. 19.1), nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard (jf. art. 24.1), og intet barn skal utsettes for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling (jf. art. 19.1). Norge er forpliktet til å implementere alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse (jf. art. 24.3).



Kjønnslemlestelse

Ikke-terapautisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hund, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapautisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år grunnet at inngrepet er irreversibelt og forbundet med en viss risiko.



Medikalisering vs. Forbud

Et argument mot forbud av kjønnslemlestelse er at mange religiøse foreldre vil bryte loven og deres barn vil kunne bli lemlestet uten smertelindring, av ukvalifiserte praktikanter, og dette vil medføre økt forekomst av alvorlige komplikasjoner. Staten burde derfor tillate praksisen, men regulere den, slik at den kun kan utføres på sykehus av kvalifisert personell.

Slik medikalisering vil alene ikke redusere praksisen, men kun gi kjønnslemlestelsen et profesjonelt stempel og statlig godkjenning. Selv om enkelte foreldre vil bryte et forbud, vil skadeomfanget av medikalisering kunne forventes å være større.

Det samme argumentet om medikalisering ble fremmet mot forbud av kjønnslemlestelse av jentebarn. Men i stedet for medikalisering, har norske myndigheter etablert straffelover, laget handlingsplaner, kjørt informasjonskampanjer, etc. for å motarbeide praksisen. Det samme kan og burde gjøres når det gjelder kjønnslemlestelse av gutter.



Konklusjon

Ikke-terapautisk omskjæring av guttebarn er kjønnslemlestelse. Det krenker flere av barns menneskerettigheter. Slike inngrep er derfor overgrep. Alle stater bør innføre forbud av kjønnslemlestelse og iverksette alle effektive tiltak for å eliminere praksisen. Aldersgrense for ikke-terapautisk omskjæring bør settes til minimum 15 år.