Thursday, November 10, 2011

Moral: Selvinteresse og Altruisme


I en episode av ”Friends” blir Phoebe utfordret av Joey til å komme på en ”uselvisk altruistisk handling” – en handling som kun gagner et annet individ, og ikke gir agenten noe tilfredsstillelse.

Vi kan tenke oss flere eksempler på handlinger som er tilsynelatende uselvisk-altruistiske. En granat kastes mot en tropp, og en av soldatene kaster seg over den før den detoneres; han dør, men redder livet til flere medsoldater. Det må da være en uselvisk altruistisk handling? For hva tjente han på å ofre seg for sine venner i troppen? Hans liv er slutt og dermed all mulighet til fremtidig lykke. Så hvor kom motivasjonen fra?

En mulig grunn er at han anså handlingen som moralsk, og utførte den derfor fordi han ønsket mest å være en moralsk person. I valget mellom å utføre handlingen eller ikke, valgte han å utføre den fordi valget gav han mest tilfredsstillelse. Han ville fått dårlig samvittighet om han ikke gjorde det, og den i tur ville gi en knekk i hans selvrespekt, som i tur ville undergrave hans personlige lykke.


Så motivasjonen kom til syvende og sist innenfra; den kom fra selvinteresse. Motivasjon kan ikke komme fra noe annet sted. Alle frie handlinger blir valgt fordi individet tror – bevisst og/eller ubevisst – at handlingen vil føre til realisering av en virkelighet som oppfyller flest mulig av dets ønsker.

Det er dermed ikke indre tilfredsstillelse pr se som skiller egoisme fra altruisme, men intensjon og konsekvensen handlingen har. En egoistisk handling gavner kun agenten, og utføres av en person som i valgavgjørelsen har kun tatt hensyn til seg selv; mens en altruistisk handling gavner både agent og medmennesker, og utføres av en person som i valgavgjørelsen har tatt hensyn til både seg selv og andre individer.

Så en person som gjør en god handling bør ikke føle at det er galt i å være ydmykt stolt over å ha utvist godhet. Heller motsatt, fordi den gode følelsen man får – for eks., av å bli roset av medmennesker – vil øke sannsynligheten for at personen gjør flere gode handlinger.

Vår moral må baseres på selvinteresse, for kun våre egne emosjoner kan motivere oss. Slik selvinteresse er ikke nødvendigvis egoistisk. Vi alle ønsker mest av alt å være lykkelig, og for å kunne oppleve genuin og vedvarende lykke, må vi dyrke personlige dygder som nestekjærlighet, fornuftighet og integritet.

Det følger av dette at en person som er fornuftsmessig nestekjærlig vil ikke bare ønske å maksimere lykke for hele menneskeheten, men vil også søke de beste metoder for å skape en bedre verden for alle.


Litteratur:

Carrier, R. (2005). Sense & Goodness without God: A Defense of Metaphysical Naturalism. USA: Author House.

Carrier, R. (2011, 28. Okt.). Goal Theory Updated.

Carrier, R. (2011). Moral Facts Naturally Exists (and Science Could Find Them); I: Loftus, J. (Ed.)(2011). The End of Christianity. USA: Prometheus Books, s. 333-358.

Darwall, S., Gilbard, A. & Railton, P. (Ed.)(1997). Moral Discourse and Practice: Some Philosophical Approaches. Oxford: Oxford University Press.

Sinnott-Armstrong, W. (Ed.)(2008). Moral Psychology, 3 vols. Cambridge, MA: MIT Press.

1 comment:

  1. Veldig bra igjen Mads. Utfordringen ligger i at moral er et kulturelt fenomen. Utviklingen av moral vil da alltid gå hånd i hånd med verdier som blir overført og påført fra familie og nærmiljø i oppveksten.

    Men støtter din faglige tilnærming:)

    ReplyDelete