Thursday, June 7, 2012

Du er viktigere enn du tror!

Av Ayla Fjeld Skorpen 
(publisert med tillatelse)

Det å være frivillig er et pussig fenomen, og det er langt fra en selvfølge at andre forstår seg på konseptet. Frivillighet er for meg en måte å gi av meg selv på en tilsynelatende uselvisk måte, og at det igjen bidrar til å gi andre glede og mening er betalingen. Det er også en fantastisk samlende sosial arena for oss frivillige innad. Det er ikke feil å si at mange av mine beste minner fra Trondheims studentlivstilværelse er i kontekst med Redd Barna.

Frivilligheten innen denne fantastiske barnerettighetsorganisasjonen har også gitt meg kompetanse. Kompetanse jeg kan ta med meg videre i mitt arbeid i barnehage og i fremtidige jobber. En kompetanse som rommer forståelsen av barn i sårbare og vanskelige situasjoner, som i asylmottak, transittmottak og krisesenter. Det er også en fantastisk måte å lære om organisasjonsarbeid, lederskap og samarbeid.

Grunnen til at jeg oppsøkte Redd Barna og ønsket å bli del av det frivillige arbeidet deres var først og fremst at jeg ønsket å gjøre noe for andre. Gjennom mine år i organisasjonen har jeg erfart hvor lite som skal til for å lyse opp et lite barneansikt. På transittmottaket fikk jeg mange varme klemmer, smil og takk fra foreldre som ikke kunne få sagt nok hvor snille vi var som kom og ga av vår fritid. Jeg kjenner fortsatt på den følelsen av å gi andre glede om jeg selv er trist en dag, det hjelper alltids.

Vårt tilsynelatende enkle aktivitetstilbud har nok betydd mer enn hva vi selv kan begripe. For det er ikke alltid lett for oss å forstå at aktiviteter som en tur til Tyholttårnet eller fotball på et gjørmete jorde kan ha så stor betydning for barna og deres respektive voksne. Jeg håper alle frivillige tar til seg og tenker over hvor mye de betyr og har betydd for barn de har møtt.

Jeg våger å vise til at selv om vi kan sitte igjen med en følelse av at vi egentlig ikke følte vi gjorde så mye, ble mange barn”sett” og det kan ha vært avgjørende. For alle trenger vi anerkjennelse, også barn! Som frivillig har vi sjansen til å være den som ser det enkelte barnet, og vi kan gi barna det lille pusterommet de trenger i hverdagen. Vårt engasjement gir barn dette pusterommet og tillater de å være kun barn, barn som har rett på lek, fritid og omsorg. Du som frivillig, husk at ditt engasjement vil bety noe og blir husket av mange barn!

Tilslutt vil jeg vise til noe generalsekretær Bernt G. Apeland i UNICEF skrev i Adressa:
”Din hverdag kan bli et barns redning. For barn i vanskelige situasjoner kan én omsorgsfull voksen som gir av seg selv og en tid, bety uendelig mye. Vi kan alle være Den ene.”

No comments:

Post a Comment