Sunday, November 11, 2012

Åpent Brev til Helseminister Jonas G. Støre om Omskjæring av Guttebarn

11. November 2012

Åpent brev til Helseminister Jonas Gahr Støre

Det var i april 2011 at Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut høringsforslaget om lovregulering av rituell omskjæring av gutter. Fristen for instansene til å komme med høringssvar gikk ut i oktober 2011. Nå har det gått over et år siden denne fristen, og vi lurer i den forbindelse på hva som er status i arbeidet med denne saken?

Når du nå tiltrer stillingen som Norges nye helseminister, er det et håp og et ønske, at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) trekker tilbake sitt forslag om å gjøre rituell omskjæring av gutter et offentlig helsetilbud.

Permanent og uopprettelig fjerning av friske kroppsdeler fra små barn som ikke kan samtykke, er et alvorlig brudd på helt grunnleggende menneskerettigheter. At norske helsemyndigheter og helsepersonell eventuelt skal organisere dette, er dypt uetisk.
Tidligere Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen viste liten innsikt om temaet da hun uttalte at inngrepet nærmest var lite og ubetydelig: "...,sier Strøm-Erichsen som understreker at det er stor forskjell på omskjæring av gutter og jenter" (VG.no 12. desember 2011).

Når Strøm-Erichsen og andre prøver å rettferdiggjøre omskjæring av gutter ved å si at omskjæring av jenter er mye verre, tenker man nok på den alvorligste formen (type 3), der hele det utvendige kvinnelige kjønnsorganet blir fjernet og sydd igjen. Nå er det slik at denne typen omskjæring kun utgjør 10-20 % på verdensbasis, og det er ting som tyder på at den er i tilbakegang. De resterende 80-90 % er omskjæringsformer som delvis har store likhetstrekk eller er mindre omfattende enn en fjerning av gutters forhud, for eksempel fjerning av klitorishetten eller stikking av klitoris med nål. Likefullt er disse formene forbudt i Norge. Hvorfor denne forskjellsbehandlingen mellom kjønnene? Man kan altså ikke uten videre si at omskjæring av gutter er mindre alvorlig enn omskjæring av jenter, og det er uansett uetisk, eller endog vulgært, å bruke et overgrep mot jentebarn til å rettferdiggjøre et overgrep mot guttebarn.

Gjennom media kan man få et inntrykk av at alle omskjærte menn er fornøyde med det, men bildet er selvfølgelig mer nyansert enn dette. Det er åpenbart at de færreste menn er komfortable med å stå frem i media og fortelle at det er noe galt med deres kjønnsorgan. Enda vanskeligere er det å stå frem, og erkjenne at sine egne foreldre har gjort noe galt. Mange omskjærte menn lider derfor i stillhet. Historiene deres finnes for den som har tid til å lytte.

 Strøm-Erichsen uttalte videre: "Om vi gikk inn for et forbud, ville vi bli eneste land i verden til å forby rituell omskjæring." (VG.no 3. Juli 2012). Her kan det være greit å nevne Storhertug Peter Leopold den andre av Toscana, den gang selvstendig stat i nåværende Italia, som den 30. november 1786 avskaffet dødsstraff, og beordret ødeleggelse av alle henrettelsesinstrumenter. Toscana ble dermed den første selvstendige stat i moderne tid som avskaffet dødsstraff. En modig avgjørelse som nødvendigvis må ha vært svært kontroversiell. I 2011 var det kun 21 land i verden (av totalt ca 200) som gjennomførte henrettelser.
En debatt om å gjeninnføre dødsstraff i dagens Europa er nærmest totalt fraværende, men dersom man skulle fulgt logikken i Strøm-Erichsens, og mange andre politikere med henne, sitt argument, hadde vi fortsatt hatt dødsstraff i Norge.

 Flere jurister har vurdert om hvorvidt foreldres samtykke til omskjæring på vegne av guttebarna er juridisk gyldig. Tre jurister konkluderer som følger: ”…fordi rutinemessig omskjæring forårsaker signifikant skade, samtidig som det ikke gir noen betydelige medisinske fordeler, er foreldres samtykke til prosedyren ugyldig. Hvis omskjæring kan noensinne etisk og rettslig utføres, er det kun når gutten har nådd voksen alder og er i stand til selv å bestemme om han vil gjennomgå prosedyren” [vår oversettelse]
(Svoboda, Van Howe & Dwyer, 2000).

Barneombudet har uttalt at omskjæring strider mot Barnekonvensjonen, blant annet artikkel 24 om barnets rett til høyeste helsestatus, og artikkel 14 om barnets rett til trosfrihet. Vi vil understreke at den norske stat er forpliktet til å implementere alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbundet praksis som er skadelig for barns helse (jf. art. 24:3).

Ingen store medisinske organisasjoner anbefaler omskjæring. Ikke- terapeutisk omskjæring feiler alle kriterier for kirurgisk intervensjon – det er ikke medisinsk indikasjon, volder barnet smerte og det er en viss risiko for komplikasjoner – og er derfor medisinetisk uforsvarlig. Siden man fjerner sunn hud, inngrepet er irreversibelt og det skader kjønnsorganet, krenker man barnets rett til den høyeste helsestatus, kroppslig integritet og beskyttelse fra skadelige tradisjoner. Siden inngrepet krenker flere av barns menneskerettigheter, er omskjæring et overgrep. Ikke-terapeutisk omskjæring er ”mannlig kjønnslemlestelse.” Siden kjønnslemlestelse er et overgrep, er staten forpliktet til å forby praksisen og iverksette effektive tiltak for å eliminere den.

Vi ber deg om å revurdere forslaget om at rituell omskjæring av gutter skal bekostes og utføres av det offentlige helsevesen, og at HOD heller utarbeider en plan for hvordan man på sikt skal få en slutt på omskjæring av små gutter. Dette kan gjøres enten ved å innføre en aldersgrense, slik at gutten kan få bestemme selv, og/eller ved å bruke ressurser på informasjon, utdanning og holdningskampanjer slik man gjør det for å få en slutt på omskjæring av jenter.

En 15, 16 eller 18-års aldersgrense for rituell omskjæring vil ivareta mannens rett til å bestemme over egen kropp, og hans rett til å velge religiøs eller kulturell tilhørighet. Dette er helt grunnleggende menneskerettigheter. Videre ville en slik aldersgrense vært et kjærkomment tiltak for foreldre, og spesielt mødre, som egentlig ikke har lyst til å omskjære guttene sine. Man vil da med rette kunne si nei til storfamilie og vennekrets som presser på for å få dette gjort.

Til slutt kan det være verdt å nevne, at det ville vært svært oppsiktsvekkende dersom HOD foreslo å få omskjæring av jenter inn i trygge rammer. Behovet er så absolutt tilstede, all den tid inngrepet er potensielt farlig og ufattelig smertefullt (selv de enkle formene). Verdens Helseorganisasjon opplyser i februar 2012 at over 18 % av alle kvinnelige omskjæringer på verdensbasis blir utført av kvalifisert helsepersonell, og at trenden er økende.

Vi skriver snart år 2013, og det vil da være 100 år siden kvinner fikk allmenn stemmerett ved Stortingsvalg i Norge. I 2013 burde det være en selvfølge i likestillingens ånd, at gutter får den samme retten til beskyttelse mot omskjæring som det jenter har. Dersom Norge blir det første land i verden til å forby rituell omskjæring av gutter, er dette noe vi burde være stolte over. Vi kan nesten garantere at flere land vil følge etter i løpet av få år.

Vi setter stor pris på en snarlig tilbakemelding fra dere i Helse- og omsorgsdepartementet angående status i omskjæringssaken.

Med vennlig hilsen

Geir E. Fugelsø
Elin Langholm
Mats Fernando Liland


Referanser:

Wikipedia - Female genital cutting, Capital punishment, Stemmerett i Norge

VG.no- http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10058525

World Health Organization (WHO) - Female genital mutilation
http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs241/en/index.html

Svoboda, J. S., Van Howe, R. S. og Dwyer, J. G. (2000). Informed Consent for Neonatal Circumcision: An Ethical and Legal Conundrum. J Contemp Health Law Policy, 2001, summer;17 (2). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11216345

No comments:

Post a Comment