Sunday, May 13, 2012

En Grønn Sløyfe for Asylbarna


16. mai, 1986, kom jeg til Norge.
Adoptert fra Guatemala, et vakkert og fattig land.
Datoen vekker alltid spørsmålet: ”Hva hadde skjedd om jeg ikke ble adoptert?”
Jeg er takknemlig. Mange risikerer livet for å komme til et av verdens beste land.
Foreldre rundt om i verden vil selge sin sjel for at barna skal ha like gode oppvekstvilkår som jeg har hatt.
16. mai er min adopsjonsdag.

16. mai, 2012, må han forlate Norge.
Nathan er 7 år. Han er født i Norge, sosialisert i norsk kultur, snakker norsk, går på norsk skole og har norske venner.
Har han ikke ”særlig tilknytning til riket?”
Er han ikke norsk?”
En av Nathans bestevenner, Askild, forstår ikke at noen bare kan bestemme at Nathan skal utsendes. «Kan noen bestemme at vi skal flytte til Spania?», har han spurt moren sin.
16. mai er Nathans utsendelsesdag.

Over 400 asylbarn har bodd mer enn 3 år på mottak – et hav av tid i et barns liv. Cirka én tredjedel av barna er født i Norge. Mange snakker norsk, går i barnehage eller på skole, og kjenner kun til vårt land. Disse barna vil kunne bli utsendt til land hvor krig herjer og menneskerettighetssituasjonen er forferdelig.

FNs konvensjon om barns rettigheter pålegger staten alltid å legge til grunn prinsippet om barnets beste. Det betyr at barnets beste som hovedregel skal være overordnet andre hensyn; det skal svært tunge grunner til å fravike det. Utlendingsloven fastslår at barn som har oppholdt seg mer enn tre år i Norge vil kunne få en fornyet vurdering av sin sak.

Norge har blitt kritisert av FNs barnekomité for at barn som har tilbrakt mange år i Norge kan bli utsendt til tross for deres sterke tilknytning til riket. Og, komiteen har, blant annet, anbefalt Norge ikke å sende barn tilbake til utrygge steder. Norge er forpliktet til å følge disse anbefalingene.

Derfor må det gjøres en grundig og individuell vurdering av hver enkelt sak. Barna må få sin sak vurdert uavhengig av foreldrenes situasjon og valg. Barna må bli hørt og det må legges vekt på hvilken tilknytning barnet har til Norge. Det må vurderes hva som er det beste for det enkelte barnet.

Utsendelse av lengeværende asylbarn, uten at de har fått en rettferdig vurdering av deres søknad om opphold, er brudd på deres grunnleggende rettigheter. Det vil være et statlig overgrep mot barna. Men regjeringen vil ikke høre på FNs barnekomité, ikke på NOAS, ikke på Redd Barna, ikke på eksperter. Og de stemte mot Venstres forslag for en mer human asylpolitikk.

Dagens asylpolitikk er en skam for landet vårt. Asylbarns rettigheter krenkes. Det gjør meg forbannet, og jeg vil fortsette å kjempe for at asylpolitikken skal bli mer human.

16. og 17. mai vil jeg bære en grønn sløyfe.
For å vise min støtte til lengeværende asylbarn og deres familier.
For å vise min motstand mot dagens inhumane asylpolitikk.
Jeg håper du gjør det samme!

"Hvis de kommer og kaster meg ut, så har kameraten min lovet å dra til Oslo og snakke med Kongen" – Nathan (7 år)

Se Grønn Sløyfe aksjon på Facebook.


Relaterte Innlegg:
[Regjeringen Krenker Asylbarns Rettigheter] - [Utsendelse av Etiopiske Foreldre] - [Rettigheter i Etiopia]